Lyngdal ordførerkjede – Et 30-års minne
Av Asbjørn Opsal
I 1978 var Lyngdals nye rådhus ferdig og skulle tas i bruk. Dette var på mange måter en ny æra i Lyngdals utvikling. Personlig hadde jeg noe tidligere startet på min utdannelse som gullarbeider innen gullsmedfaget. En sen kveldsstund satt jeg på hybelen i Oslo og leste i Farsunds Avis. I en artikkel uttalte vår daværende ordfører, Carl J. Lehne, seg svært så entusiastisk om bygdas framtid. Min tanke og refleksjon måtte etter dette bli: en slik kommune må få laget et verdig ordførerkjede.
Noen dager gikk, og i en lunsjpause på lærestedet var jeg frimodig nok til å drøfte ideen med sjefen, faglærer og for øvrig en meget dyktig gullsmed, Thor Neverlund. Reaksjonen hans var først noe avmålt og slik: «Dette er for stor jobb Asbjørn, i tillegg utføres slike oppdrag normalt på en av våre større gull og sølv verksteder». Et feilaktig svar var min første reaksjon. Dagene og ukene gikk, og etter en tid tok jeg saken opp på nytt. Muligens var Neverlund i et spesielt godt lune denne dagen, men i alle fall så han lysere på ideen nå. Han ville gjerne høre mer om mine tanker.
Jeg kontaktet min tegnelærer, gullsmeddesigner Bjørn Sigurd Østern, en meget anerkjent person i faget som har designet mange store oppgaver og vunnet priser i inn og utland. Østern ville gjerne tegne, men først måtte han vite mer om denne flotte sørlandskommunen enn det jeg fortalte. Dette måtte bli et kjede med lokalt særpreg. Sentralt i den første planleggingstiden sto Lyngdals Sparebanks bok fra 1964 klar, «Bygd og bank gjennom 100 år». Designeren pløyde boka omhyggelig for å få tips til utformingen.
For meg var det etter dette naturlig å ta kontakt med daværende banksjef, Olav Benestvedt, og styreformann Anders Sandal. Begge disse så det som naturlig og ønskelig at banken kunne gi kommunen en slik gave i forbindelse med åpningen av det nye rådhuset. Etter denne prosessen gikk arbeidet med håndverksdelen rimelig raskt. Neverlund mente jeg måtte omgjøre skrivepulten på hybelen til et enkelt gullsmedverksted. Dette fordi det meste av grovarbeidet med saging og filing måtte gjøres utenfor selve læretiden. Mange kvelder og noen helger gikk med, men moro var det. Finpussen og sammenladningen fikk jeg lov til å arbeide med under opplæringen på dagtid. Dette var en slags særoppgave som måtte være ferdig i god tid før svenneprøven startet.
Til utformingen av selve sølvleddene foreslo Østern en skisse der livsgrunnlag og samferdsel dannet oppbyggingen. Siden fisk og en uthulet trestamme som båt var viktig for de første lyngdølene, ble dette valgt. Alt ble laget i sølv. Småsymboler som viser et utvalg næringer og lokale kjennetegn knyttet til Lyngdal ble laget i gull. Disse ble valgt slik:
Symbolene ble plassert på annethvert ledd oppover langs kjedet fra begge sider av hovedsymbolet. Dersom kommunen ønsker å føye til flere symboler i framtida, er det plass til det.
Lyngdal hadde på denne tiden ikke noe godkjent kommunevåpen, så noe tidkrevende og arbeidsomt var det å få til et egnet hovedledd framme. Fra Østern som designer kom det mange forslag på bordet. Det vi til slutt festet oss ved, og som banken anerkjente, var et parti av Lyngdalssletta med elva Lygna som slynger seg nedover mot fjorden. I tillegg ble det utformet et enkelt gateparti der rådhuset ruver som byens administrasjonssenter. Dette er den eneste bygningen markert i gull. Elva er utformet i ren platina. Hovedmotivet på kjedet ble vurdert til å være tidløst. Vekten av ordførerkjedet som består av sølv, gull og platina utgjør 516,7 gram.
Et uvanlig lærerikt stykke praktisk arbeid var ferdig. Ettertiden får så vise om Lyngdal kommune skal skifte ut hovedsymbolet med vårt godkjente kommunevåpen, ei sølvku på grønn bunn, eller kanskje heller hengsle det over det gamle. Dette må i så fall Lyngdal kommunestyre ta stilling til.
Foto der ikke annet er nevnt: Kolbjørn Stuestøl
_________________________________
Hentet fra Lyngdalsboka 2008