Dagstur til LysebotnRISKAFJORD

Referat fra årsmøtet 29/3-2022

Til årsmøtet møtte det opp 36 personer på Røde Kors -huset. Åse Marie Leksbø ønsket velkommen og fortalte om kvelden. Tor Engvoll foreslo Åse som ordstyrer. Åse leste årsmeldinga for laget.

Tor tok regnskapet for historielaget og årboka. Han leste også årsmeldinga for årboka- Lyngdalsboka.

Rønnaug Eide Skogbakken forklarte om valget og hun hadde også et flott kaffistev. Styremedlemmer 2022: Tor Engvoll, Harald Eide, Åse Marie Leksbø, Rønnaug Eide Skogbakken og Rebekke Foss Hartveit. Vara: Olav Hægeland, Rolf Øveland og Vivian Berntsen. Revisor, Målfrid Hagen Skreros.

Øystein Spilde fikk sin velfortjente blomsterbukett for å ha vært med i styret frem til utsatt årsmøte i august -21. Bevertning var rundstykker fra Q43 og wienerkringle fra Walthers.

Hans Seland var kveldens kåsør. Han introduserte seg selv og fortalte om sin store interesse for veihistorie. Spesielt Bakke hengebru ved Sira og den Vestlandske hovedvei. Han var ansatt i Statens vegvesen fra 1971-2010 og i 1970-åra hadde han tilsyn med vegbruene i Vest-Agder. Han forsket på yrkeslivet til Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872) og har gitt ut to bøker i den forbindelse.

Seland fortalte mye interessant fra boka Til Befordringsvæsenets Fremme – en biografi om Georg Daniel Barth Johnson. Om Johnson sin studiereise til Storbritannia, Danmark og Sverige og hans kunnskap om konstruksjon av bruer og veier. Kanal -og havnedirektørarbeid er også godt beskrevet.

I 1827 ble Johnson veimester i Agder-fylkene. Han hadde ansvar for å bygge en kjørbar postvei fra Lyngdal til Rogalands grense ved Flekkefjord og hadde god oversikt over veibredder og stigningsforhold. Fra 1832-1834 bodde han med familien i Lyngdal. Det finnes enda bevarte strekninger av det store veianlegget fra Lenesfjorden via Lyngdal, Faret, gjennom Dragedalen og Tjomsland til Opofte og ned til Rørvikstrand.

Spørsmål fra Seland: Finnes det opplysninger om et Sogneselskap og Bygdemagasin som Johnson opprettet? Seland er veldig interessert i opplysninger innenfor dette.

Etter Selands kåseri fikk han en blomsterbukett og ei Lyngdalsboka som takk for et veldig interessant kåseri.

Diverse:

* Harald Eide informerte om en busstur til Lysebotn som planlegges sammen med Austad historielag. 19. juni. Ny dato: 14. august.

* 31. mai vises det en film som er laget i anledning læreraksjonen i 1942. Kulturhuset kl. 18.00

* Åse opplyste om Opplysningsvesenets Fond`s jubileumsfest som skulle vært i desember-21 er blitt utsatt til 13. desember -22.

* Krigsfangeseminar 14.mai. Billetter kjøpes på Kulturhuset.

Det vil komme mer info om disse planlagte arrangementene. Samlepermene til Lyngdalsboka er enda mulig å få kjøpt.

12 av de oppmøtte fikk med seg hjem en ildtopp etter gratislotteri. Takk til de oppmøtte!

– -Styret–

Årboka kan kjøpes hos Norli i Handelsparken senter, Lyngdal Libris, Lyng kiosk, Snarkjøp på Rom, Verdifull i Alleen, Butikken i Kvås…

Ønsker du ei bokpakke med flere årganger har Lyngdal Libris og Verdifull bok og hobby dette til en grei pris. evt. kontakt oss pr. e-post.

Ikke la årgangene av Lyngdalsboka ligge og slenge!

Lyngdal historielag selger samlepermer til å sette Lyngdalsboka inn i.  Lesestoffet blir dermed lett tilgjengelig og bevares godt.

Vi anbefaler 9 stk. Lyngdalsboka i en samleperm. Til alle de 33 årgangene av Lyngdalsboka trenger man da 4 samlepermer.

Prisen pr. samleperm er kr. 70,-

Kontakt mob: 99 74 83 91 eller lyngdalhistorielag@gmail.com

Julemøtet 4. desember -18.

Tor Engvoll ønsket velkommen denne kvelden til de nesten 80 fremmøtte på historielagets julemøte i Røde Kors huset.

Oddleif Lian var foredragsholder og han pratet om bygdeoriginalen «Prins Vikkum».  Om «Prins Vikkum» så finnes det mye skrevet, som både er sant og ikke sant. Oddleif Lian har tatt for seg alle tenkelige kilder for å finne ut om denne mannen som gjorde seg så bemerket i bygda. Flere har skrevet om «prins Vikkum» blant annet Magnus Breilid, Ingvald Seland, Tore Bergstøl og det finnes også stykker i Fevennen. 

Det finnes kjente hermer og annen tradisjon om «Prins Vikkum». Gustava Kielland har i sin bok «Erindringer fra mit Liv» skrevet om denne mannen. Blant Originalerne var Prins Vikkum; han var en Nar og en Leddiggjænger, og Dalens Folk var bange for hans hvasse og spidse Tunge, med hvilken han overskjældte og blamerede dem; de ansaa ham for utilregnelig og tog ikke til Gjenmæle mod ham.

«Prinsen» sitt navn var Ånen Nilsen, men ble i bygda og i flere kilder kalt «Prins Vikkum» eller «Prinsen».  Han var født i 1777 på Løland i Kvås. Konfirmert i Konsmo ca. 1792-93. Etter konfirmasjonen flyttet han og tjente på flere gårder i Lyngdal. Han ernærte seg etter hvert med å «skjære» (kastrere) hester og andre dyr, samt tigging. Rundt 1815 fikk han satt opp et hus på Øvre Madland, uten jord til.

I 1821 kom han for første gang i myndighetenes søkelys.  Han var en pest og plage spesielt for nabogardene, men også hele bygdas befolkning. Av løssaker kunne han finne på å stjele spenner, sølv, huspostiller, bjeller, tørkle, tinntallerken mm. og også ulovligheter som tyverier og hærverk. Han ble etter vidløftige rettsaker straffet to ganger for tyveri og hærverk. I tukthuset i Kristiansand var han i 2 år, ble sluppet ut i 1824. I mappa hans derfra står det : 65 tommer høy, middelmådig av statur, mørke brunt hår, mørke barter, flat nese, vorte under nesa og stor munn.

«Prins Vikkum» var gift i en kort periode. Han fikk tvillinger, men de var dødfødt og kona døde kort tid etter. Han døde på Bringsjord i 1851 da han var rundt 80 år gammel. Gravlagt ved Aa kirke.

Etter det interessante foredraget som Oddleif Lian holdt var det tid for å ete noe. Fra Q43 var det bestilt rundstykker med mye godt pålegg. Marsipankaka kom fra Walter. Det ble solgt mange lodd og gevinstene var julestjerne og forskjellige bøker. Etter mat fikk Kolbjørn Stuestøl anledning til å presentere Lyngdalsboka 2018. Ei innholdsrik årbok med mange nye bidragsytere.

Tor nevnte at det i noen få eksemplarer av årboka hadde blitt feil i trykkinga som førte til at det ble dobbelt eller mangel i et par stykker. Det oppfordres til at leserne av Lyngdalsboka dette året gir beskjed om dette til historielaget slik at vi kan få sendt dere et korrekt eksemplar.

Austad historielag ved Arne Lervik informerte om kommende møte i Austad historielag.

Til slutt var det tid for å levere ut årboka til medlemmer, og ikke-medlemmer fikk også kjøpe seg ett eller flere eksemplarer. Dette er hvert år et kaos, men sånn er det nå bare. Årboka er nå sendt eller levert til de fleste medlemmene og sponsorer.

Kverndag

hos Harald Eide på Bjerge 3. november.

Det var rundt 30 fremmøtte innom kverna denne dagen. Det tok ca. 1,5 time å male opp de 30 kiloene med hvetekorn og resultatet ble helt topp.

Noe av dette melet ble det laget vassgraut av og dette smakte fortreffelig med smørøye, sukker og kanel.

Kverna har inskripsjonene B.O. 1790. I følge Lyngdal 1- gard og folk- så bodde det en mann; Berge Omundsen, som levde fra 1776 til 1855.

Han må ha vært ca. 14 år da han «krota» inn dette. Så av dette kan vi lese at «huset» er minst fra 1790, kanskje eldre.

Høstmøtet, 24. oktober 2018, ble holdt på Røde Kors huset.

Temaet denne kvelden var Tysklandsbrigaden.

Over 70 personer møtte frem denne kvelden. Geir Stian Ulstein, forfatter og historiker, ble ønsket velkommen. Historielaget hadde også invitert fem veteraner / tidsvitner som ble ønsket spesielt velkommen. Ulstein fortalte om Tysklandsbrigaden og dens oppgaver for en fullsatt sal. Mye interessant ble fortalt. Med seg hadde han ei rykende fersk bok: «Tysklandsbrigaden – til fiendeland for freden». Ei meget innholdsrik og godt forståelig bok som virkelig er verdt å lese.

Etter bevertningen (rundstykker fra Harrys og kringle fra Walter) fikk veteranene en invitasjon til å komme frem og få spørsmål fra Ulstein. Hver og en av de hadde forskjellige opplevelser som de fortalte om. Toralv Tjomsland var maskingeværskytter. Han var i brigade 481 og stasjonert i Husum. Toralv kom med båten Petter Wessel fra Kristiansand. Båten Svalbard var på reparasjon og det var nok derfor reisen ble slik. Buss og tog fra Hirtshals. Han forteller om trange lasterom hvor de sov. På toget var det kaldt og de lå inntil hverandre for å holde varmen. Clifford Nilsen var sykehus kokk i Zlesvig. Brigade 502. Willy Bedringås var i artilleriet, Husum. Brigade 521. Ingolf Tveit fortalte om treningen på Ulven i Bergen fra november 1947. 16 mann holdt til på hvert rom. Det regnet, som det somregel gjør i Bergen, så klærne var våte, men det gikk greit siden de stod nesten aldri stille. Vakttjeneste. Bjørn Eie fra Kvinesdal fortalte om lite mat; to skiver loff til frokost, og to kjøttkaker med to poteter til middag. De kunne også kjøpe mat. Opland leir.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åse Marie Leksbø deler ut roser til hver og en av veteranene. Fra venstre Clifford Nilsen, Toralv Tjomsland, Bjørn Eie, Ingolf Tveit og Willy Bedringås. Geir Stian Ulstein står i bakgrunnen.

Disse flotte veteranene fikk hver sin røde rose utdelt av Åse Marie Leksbø. De fremmøtte reiste seg og ga dem alle en stående applaus.

En aldeles flott avslutning på denne kvelden.

Grimstadturen 3. juni 2018.

Sjøfartsmuseet, Grimstad vertshus, Norsk Hagebruksmuseum og Knuden.

Sirdalsbussen stod klar og ventet på oss som skulle på tur til Grimstad. Sola varmet godt og airconditionen stod på og kjølte oss ned.

I bussen på vei østover fortalte Harald Eide sjøfartshistorier, leste dikt og sang så flott om livet på sjøen. 

Vel fremme ved Sjøfartsmuseet ble vi møtt av guiden vår, Frode. Vi fikk servert kaffe/vann og Grimstads spesialitet «porke» – som Grimstad mener er Norges beste skolebrød.

Gruppa fikk først en introduksjon om verftet i Hasseldalen -et sted med lange tradisjoner for skipsbygging. Det har vært verft og rederivirksomhet der i over 150 år. Sjøfartsmuseet inneholdt en kafe, en museumsbutikk og i museet var det to utstillinger: “…har hvide Seil os bragt” og «Morten Smith Pettersen og Hasseldalen – veien til moderne skipsfart».

Vi fikk utforske utstillingene på egenhånd og det inneholdt gjenstander og historier fra Aust- Agders rike sjøfartshistorie. Her var det aktiviteter for alle sansene og mulighet for fordypning. Guiden vår, Frode, var det mange som ville prate ekstra med.

Ved middagstider reiste vi til Grimstad Vertshus. Der fikk vi kose oss med en innholdsrik buffèt med mange forskjellige smaker. Dette stedet kan virkelig anbefales.   

Etter middag reiste vi til Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen. I Museet var det tre utstillinger: Fuhrs vinproduksjon i Grimstad, om konservesindustrien i Grimstad, og om det økologiske samspillet mellom bier og blomster.

I parken var det store samlinger av blant annet busker og trær, roser, stauder og til og med Ibsens urtehave. Her var mange spennende planter. Dømmesmoen har en lang historie, og har et spennende område med gravhauger, turområder og det flotte fargerike parkanlegget.

Så satte vi kursen hjemover igjen.

På hjemveien stoppet vi innom «Knuden» som ligger i Holum sin ytterkant. Der møtte Siggen Høyland og leder i Holum historielag oss, og de pratet med mye engasjement om hvor viktig det er å ta vare på slikt et anlegg som «Knuden».

En flott dag med mye spennende. Takk!

Besøk hos Jan Arvid Lindland og hans museum i Akersmyr.

Vi startet i Brøytmuseet hvor Jan Arvid Lindland ønsket velkommen og fortalte om museet. I denne hallen stod det flere gravemaskiner oppstilt. Det var også bulldosere, flere gamle sykler og biler.

Vi fikk så gå opp i andre etasjen hvor det var satt inn en krambod som inneholdt sko, klær og varer fra etter krigens dager, samt ei stue mm. Alt stod utstilt så ryddig og pent. Jan Arvid fortalte at før 1912 måtte det søkes til lensmannen om å få kjøre på offentlig vei. Det fortelles om episoder i gamledager hvor det etter kirketid ble kunngjort at folk og hester måtte holde seg borte fra Farbrua rundt kl. 14, fordi det da skulle komme en automobil fra Flekkefjord.

Jan Arvid fortalte om sin store interesse og han hadde flere gode historier. Latteren satt løst hos de oppmøtte.

Vi gikk så over i et annet bygg hvor det var utstilt en hel del biler. Gamle og nyere. Skinnende blanke alle sammen. En mengde gamle radioer hadde også sin plass.

Årsmøtet startet i etasjen over og Åse Marie Leksbø ønsket velkommen. Det var ingen bemerkninger til innkallinga. Magnhild Røyrås var referent og Åse var ordstyrer. Rebekke leste årsmeldinga. Tor Engvoll leste årsmeldinga for Lyngdalsboka og han gikk også igjennom årsregnskapet for laget og årboka. Magnhild tok valget som var sammensatt på forhand. Tor oppfordra til å få noen yngre til å bli med i Lyngdalsboka. Et medlem kom med forslaget om historielaget kanskje kunne bevilge penger til kulturhistoriske steder i kommunen.

Det ble så servert kaffe, rundstykker og kringle. Georg Igland fikk blomster for god jobb som revisor for Lyngdalsboka i flere år og også for god jobb med potethuset som ble satt i stand i året som var. En takk også til Magnhild Røyrås for årene i styret. Det var 31 personer tilstede denne kvelden.

I rommet hvor årsmøtet ble holdt kunne en gå inn i flere andre rom. Blant annet skolestue fra Spinnanger, skysstasjon, telefonsentral, stue fra før krigens dager og butikk. Alle disse med alt mulig forskjellig utstilt.

Tilslutt fikk vi også høre Jan Arvid spille på saga. Imponerende! Utrolig flott og stemningsfullt.

En stor takk rettes til Jan Arvid Lindland som formidlet spennende historier og som viste fantastiske samlinger av alt fra smått til stort. Dette museet er virkelig verdt et besøk! En stor takk med blomsterbukett til Jan Arvid Lindland for at historielaget denne kvelden kunne komme til hans innholdsrike sted i Akersmyr!

mars -18

Referent Rebekke Foss Hartveit

Det ble trangt om plassen på Røde-kors huset denne kvelden da historielaget hadde invitert til julemøte. Det var over 70 fremmøtte og hver og en fikk sin nummerlapp ved inngangen og ble med i en gratis trekning av flere flotte julestjerner.

Tor Engvoll innledet og ønsket velkommen til de fremmøtte og til foredragsholderne Paul Daasvand og Magne Haugland.

Daasvand innledet sitt kåseri med å si at et historielag gjør at man ikke blir historieløse!

Daasvand fortalte om forskjellige advent og jule betraktninger. Han mintes da han var liten og var i Mandal og så gråpapir henge foran butikkvinduene i ukene før jul. Litt før jul ble gråpapiret fjernet og da fikk de se mye fint og fikk julestemning i kroppen. I tiden mot jul så passer uttrykket «Festina lente»- skynd deg langsomt, veldig godt. Dette er et uttrykk som er tillagt keiser Augustus.

Anbefaling fra erkebiskop på 1100-tallet: «Legg dine gjøremål tilside … og kast dine bekymringer bak deg. Utsett dine slitsomme oppgaver som venter. Gi litt av din tid til Gud».

Daasvand fortalte muntert om sine opplevelser i den norske sjømannskirken i USA. Tilslutt fikk han en flott blomsterbukett fra historielagets Åse Marie Leksbø som takk for at han ville komme å dele noen tanker om advent og juleforventninger mm.

Rundstykker med godt pålegg fra Harry`s og marsipankake fra Walters. Magnhild hadde kokt flere liter med kaffi til oss alle. Tor ledet trekningen av julestjernene.

Etter bevertningen fortalte Magne Haugland om en reise han var på i høst til konsentrasjonsleiren Natzweiler -Natt og tåke leiren. Her ble 504 nordmenn sendt til. 119 av disse kom fra Agder. 122 av disse døde i denne arbeidsleiren.

Notto Moseid fra Vennesla som etter krigen gjorde lyngdøl av seg (f.1918) deltok i hoppbakken i Holmenkollen bare måneder etter han ble fri fra Natzweiler .

«Nacht und Nebel Erlass» skulle avskrekke sivilbefolkningen med å ta motstandsfolk fra Norge til Tyskland hvor de skulle arbeide – og forsvinne i natt og tåke.

Mer om dette kan leses i Lyngdalsboka 2017. Stykket «Fakler i natten i Natzweiler» av Magne Haugland. Det ble også delt ut en blomsterbukett til Magne som takk for alt han ville fortelle

Videre så presenterte Kolbjørn Stuestøl Lyngdalsboka 2017. Kolbjørn fortalte litt om gangen i hvordan Lyngdalsboka blir til. Redaksjonen fikk 71 sider tilbake fra trykkeriet. Planen var 68 sider. Brukte mye tid på å kutte ut noen avsnitt og bilder. Så fikk vi tilbakemelding fra trykkeriet om at 72 sider var ok. Da måtte vi til å finne et stykke som bare var på en side. DA kunne vi senke skuldrene. Kolbjørn fikk også en blomsterbukett for den store innsatsen han legger i Lyngdalsboka.

Omslaget i år er bilde fotografert av Reidun Egenes. En stor takk til henne og de andre innkomne bildene. Flere bilder pryder baksiden og er også å finne inne i årets Lyngdalsboka.

Tilslutt var det utdeling og salg av Lyngdalsboka 2017 til medlemmer og ikke medlemmer. Det blir som alltid et hyggelig kaos. Det var også salg av noen andre bøker. Medlemskontingent har økt til 130 for 2018. Lyngdalsboka koster nå kr 100,- pr stk.

Lyngdalsboka selges hos bokhandlerne i Lyngdal, Snarkjøp på Rom og Joker i Kvås. Kr 100,-

En god jul ønskes fra Lyngdal historielags styre!

Onsdag 25.oktober -17 var det invitert til folkemøte på Røde-kors huset. Dette ble historielagets høstmøte. I avisen Lister var det på forhånd en pressemelding og en annonse. Det møtte opp 25 deltakere som fikk høre Marius Thoresen og Jan Seland informere om kommunens kulturminneplan. Lyngdal historielag og Austad historielag spiller på lag med kommunen.

Hvorfor en kulturminneplan?

Riksantikvaren har det overordnete faglige ansvaret for kulturminner i Norge, men han har ikke det direkte ansvaret angående forvaltning i forbindelse med landets kulturminner. Den lokale kulturarven i Lyngdal er derfor kommunens eget ansvar. Det er bare kulturminner av nasjonal verdi som kan fredes etter kulturminneloven. De enkelte kulturminnene av regional eller lokal verdi blir regulert etter en kulturminneplan.

Oversikt – kulturminner må frem i lyset! men alle kan ikke med i planen. Derfor må det en utvelgelse til og prioritering. Registrering

Historien bak – det handler ikke bare om det vi ser.

Forvaltning- hvorfor vil kommunen ta vare på de valgte kulturminnene?

Planlegging – inn i kommunens planverk

Formidling- hvordan skal de forskjellige kulturminnene vises frem?

Det finnes ulike typer kulturminner. Fornminnene er det allerede en forvaltning på. De er automatisk fredet og tilhører staten. Dette er kulturminner fra førreformatorisk tid (1537). Kulturminner under vann som er eldre enn 100 år er også automatisk fredet.

Nyere tids kulturminner er alle kulturminner etter 1537. Disse er ikke automatisk fredet og må derfor fredes gjennom utvelgelse og vedtak.

Det er Riksantikvaren som sier at hver kommune skal ha en oversikt over kommunenes kulturminner og også styrke kompetansen. Dette er Kulturminner I Kommunen -KIK:

Målet er at i løpet av 2020 skal 90% av alle landets kommuner ha en kulturminneplan. Lyngdal kommune har fått 100 000 kroner til arbeid med denne planen og vil «ansette» personer med mye faglig og lokalhistorisk kunnskap til å «sy sammen» planen og etter hvert skal den legges frem for politikerne. Ansvaret for å ta vare på lokal kulturarv er hver enkelt kommune sin oppgave. I denne prosessen kan nettopp Du være med på å påvirke kommunen med kulturminner som du mener burde komme frem i lyset.

Det å få et bevisst forhold til hva vår kommune inneholder av spor fra tidligere tider hjelper oss å fortelle historier til kommende generasjoner.

Det var mulighet for de fremmøtte å sette et merke på et Lyngdalskart og notere «sitt» kulturminne. Gode rundstykker og kringle ble også servert. For dem som ikke klarte å komme på denne kvelden går det an å ta kontakt med Kultursenteret eller historielagene for mere info.

Lokalbefolkningens kunnskap og engasjement er avgjørende, både for kjennskap til lokalhistorie og kulturminner – og for lokal tilhørighet. Lyngdal Kultursenter skal gjøre sitt, men bidrag fra andre og frivillige krefter er avgjørende og ønskelig for gjennomføringen av Lyngdal kommunes kulturminneplan. Lyngdal har en stolt og lang historie og mange kulturminner som er verdt å ta godt vare på.

Håpet er at dere- etter å ha lest dette- har fått litt inspirasjon til å tenke over hvilke kulturminner i Lyngdal som er viktige for DEG. Lyngdal historielag og Austad historielag tar svært gjerne imot tilbakemeldinger på nettopp dette. Historielagene ønsker et aktivt bruk og formidling av våre lokale kulturminner. Noter ned hvilket kulturminne, hvor det er og hvorfor det er viktig å forvalte og formidle det – og la oss ta del i det!

Lyngdal Historielag sitt årsmøte 7. mars -17 på Røde Kors huset.

Temaet denne kvelden var OLE HØILAND. Konservator Birgitte Sørensen kom fra Vest -Agder museet og fortalte om denne «folkehelten», mestertyven og utbryterkongen som var virksom i første halvdel av 1800- tallet.

Det ble ønsket velkommen til rett over 60 fremmøtte.

Rebekke Foss Hartveit startet med å lese årsmeldingen for 2016. Tor Engvoll viste regnskapet for laget og Lyngdalsboka, samt valget.

Styret for 2017 ble slik – leder: Rebekke Foss Hartveit – kasserer/nestleder: Tor Engvoll – sekretær: Magnhild Røyrås – styremedlemmer: Åse Marie Leksbø og Harald Eide – 1.vara: Rolf Øveland, 2.vara Olav Hægeland og 3.vara Vivian Berntsen.

Revisorer: Målfrid Hagen Skreros og Georg Igland fortsetter som før. Valgnemnd: Vivian Berntsen og Olav Hægeland.

Saker: Lyngdalsboka vil fra og med 2017 koste 100 kroner i butikk. Dermed stiger også årskontingenten til 130 kroner.

To naturlosturer som er planlagt er 14.mai til vestre Hommen- kl. 13 fra Bjørnestad og 26. august blir det kulturvandring i sentrum. I tillegg blir det 11. juni busstur til Lista. Info etter hvert i naturlosbrosjyren og i avisen.

De fremmøtte fikk tilbud om å kjøpe bøker 1-2 eller 3 bind av Agders historie som Agder Historielag selger ut for 50 kr. stk., hvis salg av over 50 bøker. Mange ville bestille.

Birgitte Sørensen fra Vest-Agder museet fortalte om Ole Pedersen Høiland som levde på 1800 tallet og var født på Høiland i Sør Audnedal. 1797 ble Ole Høiland døpt i Grindheim kirke. 1802 flytta familien Høiland til Kr.sand. Ole var eldst av 4 søsken. I 1809 var Ole H. i arbeid, sannsynligvis i Audnedal. 1816 5. november dømmes Ole for tyveri. Han ble fengsla flere ganger, men greide å rømme.

Etter at vi hadde hørt mye om Ole H. så trengte vi en pause. Vi koste oss med kaffi, rundstykker og kringle. Det var trekning på gratisloddet og det ble loddet ut 12 flotte ildtopp.

Etter matpausen fortalte Birgitte Sørensen enda mer om Ole Høiland. 1823 ble han dømt til kaksstryking for han skal ha blitt sendt til Akershus. I 1831 rømte han fra festninga. 31.12-1835 kom han seg inn i Norges Bank. Han hadde fått laget seg nøkler. 20 millioner kroner ble hans utbytte. I 1848 ble Ole H. funnet død i cella si. Han hadde tatt sitt eget liv. Flasker med penger pleide han å grave ned. Mon tro om det er noen her i området.

Et par Ole Høiland historier fra Lyngdal:

Det sies at det er en heller på Birkeland store, hvor Ole Høiland overnattet. Hvis noen vet hvor denne helleren er ønsker historielaget informasjon om den.

En annen historie var at Ole Høiland skulle transporteres til/fra Stavanger/Kr.sand for å få sin dom. Det var på den tiden et skysskaffersted/ gjestgiveri på Birkeland store. Følget med Ole H. ble innlosjert på dette sted og om natta lurte Ole H. med seg loftstrappa/ løs stige og klatret opp på en stor stein på Birkeland store. Der dro han opp trappa/stigen og satt muse stille. Det ble leita etter han alle veier, men ingen skjønte han var oppå den steinen. Han fikk etter hvert komt seg ned fra steinen og forsvant opp Flåheia. Det var en stille dag og folk kunne høre at det klirra i «jernet» da han klatret opp fjellsida. Ole Høiland hadde trolig, slik han pleide, et slags verktøy gjemt på sitt «aller hemmeligste lem». Dette brukte han til å få av seg håndjernene med. Kanskje Ole Høiland kastet dette i et tjern på Flåheia?

Hvem var han så, og hvorfor ble han så kjent?

Folk ble oppfordret til å komme med historier om Ole Høiland da han var gjennom Lyngdal. En stor takk til Birgitte Sørensen for at hun kunne komme å fortelle så mangt om Ole P. Høiland. Birgitte fikk en flott blomsteroppsats og meget gode tilbakemeldinger fra de fremmøtte.

En flott kveld!

Lyngdal Historielag sitt julemøte ble avholdt 7. desember 2016 på Røde Kors huset, med rundt 70 fremmøtte.

Vi var så heldige med at Gjert Caspersen kunne komme å vise bilder fra Sigurd Knutsens samling. Bilder fra Lyngdal, Kvås og Austad som Gjert har skannet slik at motivene kan leve videre. Gjert har vært rundt å pratet med mange folk i bygda for å få navnene på mennesker og steder som er på bildene.

Sigurd Knutsen ble født i 1912 . Han gikk i smedlære i Stavanger, fikk seg teknisk utdannelse og jobbet på NSB på Sira. I 1952 kom Sigurd K. til Lyngdal og han bygde «Fotosentralen» i Lyngdal i 1955.

Les mer om Sigurd Knutsen

Gjert viste bilder av steder og personer som mange av de fremmøtte kunne minnes. Bilder fra 1950 årene og litt uti 60-årene. Blant annet Tingbakken -hvor det var skihoppbakke, Austadstranda, Agnefest, Kolonialen til søstrene Borghild og Svanhild. Bygninger som gikk under navna Kolbjørnsens, Lindstrands, Torgersens, Bondeheimen, Litlands hus og annet.

Det ble pratet om «Tappen», Bondeheimen og at en kunne få kjøpt Amerikabillett hos R.T. Møbler solgte Gundersen, Torsland seletøy, «Diversen», hyttebyggfabrikken i Lyngdal og Kalltex stasjon. Det ble også vist flere bilder av kvinneforeninger i Lyngdal og utsiktsbilder fra høyder med utsikt nedover/utover Lyngdal. Bilder fra 17. mai, billøp på Kvavik – her var også travløp. Det ble også vist et par bilder fra «Fyren», et lite hus som lå nesten nede ved krysset Skomrak/Agnefest.

Etter hvert ble det satt frem rundstykker, marsipankake, kaffi og brus. Det var loddsalg med utlodning av amaryllis og julestjerner samt to bøker fra Agder Historielag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjert Caspersen er fotografen bak forsidebildet til Lyngdalsboka 2016. Motiv fra Rosfjordsletta og områdene innenfor, sett fra utsiktspunktet ved Krågestøl.

 

Deretter ble Lyngdalsboka 2016 presentert av Kolbjørn Stuestøl- som er den som har jobbet i hele høst med det datatekniske rundt Lyngdalsboka. Han pratet litt om årets innhold og utfordringer som oppstod underveis i arbeidet med Lyngdalsboka.     

Innholdet i Lyngdalsboka 2016.

Flere medlemmer fikk med seg hjem årboka si og nye medlemmer kom også til.

Til slutt viste Gjert flere bilder fra Sigurd Knutsen og det var nesten vanskelig å avslutte. Bilder er svært interessant!

En trivelig kveld. Takk!

Historielagets Høstmøte

i Fjøsgalleriet, Gamle Kirkevei

25. oktober -16

Lyngdal Historielag hadde et flott høstmøte i Fjøsgalleriet på Bergsaker.

Hver og en av oss ble ønsket velkommen av Liv Lehne, ildsjelen bak dette fantastiske stedet.

Det møtte opp over 40 personer som koste seg i varmen i Fjøsstua. Bordene var dekket med levende lys og lyng. Til og med høstlauv fra utsiden prydet Fjøsstuas gulv og bord. Kaffien ble kokt i det flotte kjøkkenet i Bryggerhuset av noen fra styret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bryggerhuset

Foredraget denne kvelden var det Theis M. Theisen som holdt. Et interessant og til tider morsom beretning fra deler av livet til (Spinds)væringen Ludvig Larsen, på Bjørnevåg. Theisen fortalte også om reisen til Sør-Afrika, handelsmenn, handelsvarer, kjærlighet med mer.Vi ble alle anbefalt å lese boka, «Livet før døden» som i tillegg er skrevet på gotisk.

Takk til Theis M. Theisen for et svært interessant kåseri.

Liv og hennes familie har i 20 år holdt på med å gjøre gården til det den nå er blitt. I planleggingsfasen fant de ut at det ikke var aktuelt med dyr.

Liv drømmer om en Kulturlåve, med kunst, konserter, aktiviteter for barnefamilier, selskapslokale mm.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fjøsgalleriets Liv Lehne

Hovedhuset ble også åpnet opp for kveldens anledning og de som ville ta en tur innom der. Et virkelig nydelig hus. Mange smarte og flotte løsninger og gode farger.

En stor takk til Liv Lehne, for at hun stelte i stand og åpnet opp alle dørene i Fjøsgalleriet på Bergsaker i Lyngdal.

Tusen takk for en veldig koselig kveld hilsen fra oss i styret i Lyngdal Historielag.