Av Ragnhild Synnøve Lied.
Året 2009 er et spesielt år for Lyngdal prestegård. Opplysningsvesenets Fond (OVF), som eier prestegården og forpakter bort driften av gården, valgte ut Lyngdal prestegård som én av åtte prestegårder i hele Norge. Grunnen er den at vår prestegård er unik i Norge.
På 1800-tallet begynte man fra sentralt hold å ønske å forskjønne og forbedre prestegårdene. I 1835 laget Jacob Sverdrup et utkast etter slottsarkitekt Linstows plan fra 1830. Denne nye planen ble omtalt som den Sverdrup-Linstowske plan. Intensjonen var at alle nye prestegårder skulle oppføres etter denne planen. Denne planen brukte altså Gabriel Kielland da han tegnet prestegården og fikk den oppført. Utvendig er den i hovedsak fortsatt slik som da den ble bygget i 1840, selv om romløsninger inne er blitt forandret. Det er særlig de to fløyene som danner en slags hesteskoformet tun, som er spesielt (i dag (2009) forpakters hus mot sør og garasje mot nord).
Det ble oppført flere prestegårder etter den Sverdrup-Linstowske plan i 1840-årene, men ikke alle ble bygd i denne karakteristiske hesteskoformen. Presteboligen i Vanse er et eksempel på det. Presteboligen der er lik den i Lyngdal, men mangler de to fløyene. Andre steder har tilsvarende fløyer blitt revet. Så Lyngdal prestegård er den eneste prestegården i landet som har bevart arkitekturen etter denne planen i sin helhet.
Tema for kulturminneåret 2009 var «Hverdagslige kulturminner». Det forsøkte vi i komiteen her i Lyngdal å ta på alvor. Komiteen bestod av Unni Risholt, Arnfinn Opsahl, Jarl Solås, Liss Mona Lindstrand og Ragnhild Synnøve Lied. I april startet vi markeringen ved å invitere alle skoleelever på 7. trinn i Lyngdal kommune hit til prestegården. Åse Marie Leksbø fortalte og viste rundt i store deler av prestegården sammen med undertegnede.
Det andre arrangementet var Prestegårdens dag 22. august. Morgenen kom med blå himmel og sol, men rett før vi skulle begynne, åpnet himmelen seg og regnet fosset ned. På tross av det kraftige regnet var nesten 130 mennesker innom denne dagen. Åse Marie Leksbø fortalte og viste besøkende rundt i deler av huset, blant annet stuene, pikeværelset på loftet og drengestuen i den ene fløyen. Speiderne stilte opp med leker og pinnebrødsteking for de barna som kom på tross av været. Vi hadde griller i hagen og partytelt, så det ble hyggelig, selv om det var nokså mye regn til tider. Dessuten var det laget sporlek ned til Klokkergården og Misjonsmuseet. På grunn av været tok nok de fleste bilene ned. Der nede ventet Gustava Kielland og misjonskvinneforeningen i stuen (Grete Flaat, m.fl.). Det ble også anledning til å besøke museet. Husflidslaget solgte lappekaker og kaffe til dem som tok turen til Klokkergården.
Det tredje arrangementet i kulturminnemarkeringen var misjonshelgen vår. Lørdag 19. september inviterte komiteen til et åpent arrangement i Kulturhuset. Biskop Olav Skjevesland, ordfører Ingunn Foss og professor i Kirkehistorie ved Misjonshøgskolen, Torstein Jørgensen, hadde flotte og interessante innlegg. Ingunn Foss fortalte om hvordan dugnadsånden fra misjonsforeningene til Gustava og Gabriel Kielland også i dag er med på å prege Lyngdal. Biskop Skjevesland utfordret oss også på hvem som er vår neste, nå som hele verden kommer inn i stua vår. Torstein Jørgensen fortalte om Tobias Udland og Ommund Oftebro, som var to av de tre første misjonsskoleelevene ved Misjonsskolen i Stavanger. Han fortalte også om Gabriel Kielland som startet opp misjonsforening for menn da han kom til Lyngdal.
Gustava Kielland hadde lest om arbeidskvinneforeninger i utlandet. Hun bestemte sammen med fru Oftebro og en annen å invitere til en arbeidsmisjonskvinneforening i prestegården. Det var ganske radikalt den gangen. Kvinnene dro hjemmefra tidlig om morgenen den faste dagen i måneden. De hadde rokken på ryggen og det de trengte til arbeidet den dagen, og de returnerte ikke før på kvelden. Vi kan se for oss at det ikke var like enkelt for mennene og barna som ble hjemme.
Dessuten ble det rapportert om kvinner som ble spyttet på og kastet stein på av barn langs veien. Kvinner skulle ikke gå langs veien alene, det ble sett på som løsaktig, men dette trosset altså disse pionerkvinnene, som også ville gi sitt bidrag til misjonen. Foredraget var spennende og opplysende. Magritt Elveseter sang nydelig for oss. Søndag 20. september fortsatte fokuset på misjon og misjonskvinneforeningene, først på gudstjenesten søndag og deretter på kvelden. Gårdsplassen i prestegården var scenen der Arnfinn Opsahls «Misjonskvinnen» ble fremført på en stemningsfull måte. Det siste arrangementet blir en juletrefest i romjula, der vi selvsagt skal synge Gustava Kiellands kjente julesang: «O, jul med din glede.»
Alle foto: Unni Risholt. Artikkel hentet fra Lyngdalsboka 2009