Hotellene i det gamle Alléen
Av Sigvald Danielsen
For hundre år siden var Alléen bare for et lite veikryss å regne, og de den gang mer enn hundre år gamle trær fra gartner Lucius’ tid var det bare få igjen av ved landeveien gjennom Grøndokka mot Kvavik. Men da hest og karjol ble sjeldnere og bilene og rutebilene tok over, kom behovene for innkvartering og overnatting med økt reiseliv.
Hvem husker de gamle hotellene i Alléen?
Central Hotel, Grand Hotel som senere ble Bondeheimen, Fønix Hotel, Hotel Fritun og Lyng Gjesteheim. Det begynte egentlig lenge før, med de privilegerte gjestgiveriene etter en dansk-norsk lov fra 1648.
Den dansk-norsk lovgivning fra 1648 bestemte at det for hver tredje mil på alfarvei, så vel til lands som til vanns skulle opprettes gjestgiverier, slik at reisende kunne tilkomme nødtørftig øl og mat, samt logement og natteleie for fast takst. Lensherrene hadde som plikt å sørge for at det ble etablert gjestgivergårder langs veiene og i havnene.
Lyngdal fikk gjestgiverier på Kjepsøy og i Korshavn, i Lervik og i Skomrak, i Faret, i Grøndokka og på Bergsager og i Kvås. Gjennom lokalhistorisk litteratur kan vi spore gjestgiveriene i Lyngdal tilbake til før 1700-tallet og finne ut hvem gjestgiverne var.
Gustava Kielland forteller i sitt forfatterskap at da hun som tolvåring reiste med sin familie gjennom Lyngdal, fikk de ikke plass på gjestgiveriet på Bergsaker, men måtte reise en kvartmil tilbake til Grøndokka hvor de ble tatt vel i mot.
I Grøndokka ved den gamle alléen som var anlagt av gartneren Lucius fra sorenskrivergården på Berge og fulgte veien mot Kvavik, var det gjestgiveri og skysstasjon. Da Bernt Andreas Olsen kjøpte det nå fredede huset i 1888 holdt han fram med gjestgiveri og skysstasjon. Gjesteboken er ført fram til 1922. Senere har det ikke vært gjestgiveri i huset.
Paulsens Hotell
Det var også gjestgiveri og senere hotell, Paulsens Hotell, i nabolaget. Torje Jørgensen bygde her i 1894. Han var i 1892 blitt gift med enke Karoline Kvavik, som i sitt første ekteskap hadde datteren Nancy. Nancy ble i 1901 gift med Olaus Paulsen fra Faråna. Etter et opphold i Amerika satset Olaus i Alléen, eiendommen i Faråna ble solgt og så ble huset påbygd slik at de fikk 17 rom, og dermed var Paulsens Hotell en realitet.
Spesielt i laksesesongen var etterspørselen etter rom stor, engelske laksefiskere stortrivdes, alt var utleid og Olaus Paulsen kjørte selv ut laksefiskerne med hest og trille til gode fiskeplasser. Nancy ble tidlig enke, men fortsatte driften av hotellet. Selv om dette i utgangspunktet var et turisthotell, ble det snart anerkjent, særlig blant handelsreisende, og fikk status som NAF-hotell. En tid var det også rutebilstasjon ved hotellet.
Under krigen ble det delvis beslaglagt av okkupasjonsmakten som innkvartering for tyske offiserer. Hotellet var i drift helt til 1971, de senere årene drevet av søstrene Ruth og Ingrid Paulsen. Under storbrannen i Alléen i 1941 ble mange hus evakuert og folk måtte ta inn på Paulsens Hotell. Jeg var selv i denne situasjon da jeg sammen med min mor, tre år gammel og redd under brannen, ble tatt godt imot på hotellet.
Grand Hotel – Bondeheimen
En personlighet med tiltakslyst og investeringsiver var skipskaptein Reinhardt Christensen. Han kom opprinnelig fra Mandal og ble gift med Alida Andersdatter Akersmyr.
De tok over bruk nr. 2 i Akersmyr i 1915, men solgte etter kort tid gården og kjøpte eiendommer i Alléen. Sammen med kompanjonger, Konsmo og Kvavik, drev Christensen også dampskipsrederi under første verdenskrig. Da Christensen solgte Akersmyr i 1917, kjøpte han først den mest sentrale eiendommen ”Torvet”, bnr. 37, som lå midt i veikrysset, og etablerte her hotell og kaffistove og startet sammen med Conrad Lehne og Reinert Rom et rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap, som fikk holdeplass her. Men Christensen hadde også planer om et større hotell, han kjøpte derfor tomt og påbegynte i 1918 bygging av det som skulle bli Grand Hotel, senere Bondeheimen. ”Torvet” ble i 1921 solgt til Karl Johan Lindstrand.
Familien Lindstrand drev Hotel Central og Kaffistova gjennom 1920- og 1930-årene. Gjennom årene skrev mange gjester sine navn i hotellprotokollen. Bilsakkyndige Søstrand kom i en årrekke fra Flekkefjord hver første og tredje torsdag i måneden. Anny Lindstrand har tatt vare på den store og velbrukte gjesteprotokollen med tusener av navn. Romprisen var kr. 5 for enkeltrom og kr. 8 for dobbeltrom. I de harde trettiårene var pengeverdien en helt annen enn dagens kroneverdi.
På eiendommen ved siden av Hotel Central hadde Fredrik Bostedt bygget hus for poståpneri og bolig. Posten flyttet fra Rom til Alléen i 1886. I 1929 kjøpte skredder T. Moe huset. Han bygget om og innredet manufakturforretning og kafé i etasje og hotell i 2. etasje. Hotel Fønix var navnet og begge de konkurrerende hotellene, Central og Fønix, var i drift til de begge strøk med under storbrannen i 1941.
Litt lenger oppe i Kirkeveien, forbi Lyngdal Glassmagasin, som ble bygget på tomta hvor Conrad Lehnes bilverksted hadde vært før brannen, var det også et hotell, Hotel Fritun. Agent Sigvald Finsland hadde bygget huset i 1904. Finsland hadde drevet landhandel og var også en tid bankbestyrer for en filial i Lyngdal av Farsund Privatbank. Banken måtte innstille, og Sigvald Finsland og hustruen Gudrun drev Hotel Fritun i siste halvdel av trettiårene fram til krigsutbruddet. Huset ble spart i brannen og etter krigen solgt til Nils Williamsen.
Etter krigen bygget T. Moe nytt forretningsbygg der hvor huset hans og nabohusene hadde stått før brannen. I huset hans etablerte Den norske Creditbank et avdelingskontor og drev her noen år til nytt bankbygg ble bygget på tomta ved siden av, der hvor tyskerne hadde hatt et soldathjem, Soldatenheim, i ei brakke under krigen.
Rett før kaptein Christensen hadde solgt Hotel Central til Lindstrand, satset han på større nybygg, Grand Hotel. Hotelltomta lå hundre meter syd for ”Torvet”, på Agnefestveien forbi skomaker Emanuel Pedersens store hus. Mens også Pedersens hus strøk med i brannen, ble Bondeheimen og et ekspedisjonshus forskånet. Da det i 1929 ble annonsert dødsboauksjon i Reinhardt Christensens bo, ble hotelleiendommen overtatt av Lyngdals Sparebank. Dette ble slutten på Grand Hotel i Lyngdal. Sparebanken brukte huset til banklokaler inntil nytt bankbygg ble ferdig i 1936. Bygget ble da solgt til Vest-Agder Mållag og igjen åpnet som hotell under navnet Bondeheimen. Styreformann var smed Sigurd Seland. Det var hoteller under navnet Bondeheimen i Kristiansand, Mandal, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord. I annen etasje var gjesterommene og i første etasje var det kaffistove og middagssalong med ordinære, men velsmakende retter. En av kokkene jeg husker som laget god mat, var fru Stenbråten. Bondeheimen hadde et gammelmodig og slitt inventar. I haven var det benker og flaggstang. De fleste gjester ble bare en kort tid. Men kunstmaler Hans Aas, som kom til Lyngdal i 1950, ble boende der lenge med sin familie. Da han dro fra Lyngdal etter å ha malt mange landskapsmotiver fra gårdene omkring, solgte han bilen sin, en 1929 åpen Packard kupé med svigermorsete, til Georg Reinertsen.
Lenger nede i Grøndokka, på Farsundsveien, var det i den tid et mindre gjestgiveri, Rosenborg Hospits, som i en del år ble drevet av søstrene Guse.
Enkelte vil også huske Kristine Hjelles Pensjonat som lå ved den vestlige enden av det som i dag er Abraham Berges gate. I huset var det fire utleierom, og hyppige gjester var første generasjon av folkene bak Brødrene Remes entreprenørvirksomhet. De hadde mange oppdrag i Lyngdal, større nybygg ble oppført i betong og murstein.
Bondeheimen holdt virksomheten gående i Lyngdal til 1968. Eiendommen ble solgt til Konrad Foss fra Agnefest. Han rev husene og førte opp den nye Sentrumsgården på tomta sammen med Igland Byggeforretning.
Rutebilstasjonen var ved Bondeheimen i mange år inntil den i 1962 flyttet til Lyng, Petter Birkelands nybygg. Kommunen hadde kjøpt tomt til ny rutebilstasjon av Oddmund Foss og anlagt ny gate, Stasjonsgata. Lyng ble et monumentalt byggverk som ruvet i bygda. I nybygget fikk Lyng Gjesteheim lokaler. Tredje etasje ble tatt i bruk som hotell. I andre etasje var det en større selskapsavdeling med stor og liten spisesal og flere salonger. Årsmøter, brylluper og andre begivenheter ble arrangert her i et kvart århundre fra 1963 og utover.
I første etasje drev familien Birkeland Lyng Kafeteria. For øvrig var og er en del av bygget utleid til forretninger og kontorer. Nå er det ingen ordinær hotellvirksomhet på Lyng. Hotellrommene er stilt til disposisjon for noen av de mange som motvillig har forlatt sine hjemland som flyktninger i en urolig verden.
Historien viser at i en sentral kommune som Lyngdal, med øket turisme og reiseliv, er et hotellbehov alltid til stede. Det har familien Ubostad på Rosfjord tatt konsekvensen av. Etter å ha drevet med turisme i 65 år og bygget opp virksomheten gradvis til full hotellstandard fra 1996, er nå Rosfjord Strandhotell, med sine 21 dobbeltrom og 32 leiligheter med mer enn 200 gjesteplasser, et hotell med høy standard. Hotellet er blitt et ettertraktet kurs- og konferansehotell, og vertskap og betjening gjør sitt ytterste for gjestenes trivsel. Restauranter og barer er av høy klasse. Beliggenheten ved Rosfjordsanden er helt ideell. De fleste av hotellrommene og alle leilighetene har utsikt over sjøen, og det er bare få meter til en herlig badestrand. Hotellet ligger to kilometer fra Alléen.
Er det da ikke lenger hotellvirksomhet i Alléen ved overgang til by og et nytt årtusen? En liten mulighet finnes ennå i Skolegata. Knøtten Kro, som tidligere var Phalaris, har tre store hotellrom og kan ta imot inntil åtte overnattingsgjester. Her er det stor etterspørsel og ofte fullt hus. Men det har ikke manglet på planer.
Lyngdal kommune sikret seg en sentral hotelltomt syd for Walters Bakeri. I 1973 søkte hotellkjeden Müllerhotell AS om etablering av hotell her med alle rettigheter. Det daværende formannskapets flertall på fire sa at hotell var greit, men ikke med alle rettigheter, som mindretallet på tre også ville imøtekomme. Misjonshotellkjeden Ansgar Hotell var da en tid inne i bildet, men bygging av hotell ble det ikke. Senere har kommunen solgt hotelltomta uten klausul om bygging av hotell. På hotelltomta har det blitt nybygg som huser RIMI-butikk og leiligheter.
Et åpent spørsmål er hvor aktuelt det vil være med et nytt sentrumshotell i Alléen, i dag og i fremtiden.
Den som lever får se, mulighetene er der.
Kilder: Gustava Kielland: Erindringer fra mit Liv, Kristiania 1882. Odd Salen og Kristian Fahlstrøm: Bygd og bank gjennom 100 år, Lyngdals Sparebank 1964. Sigurd Eikeland: Lyngdal fra istid til nåtid, Lyngdal 1981. Oddleif Lian: Lyngdal II, Gard og folk, Lyngdal 1984. Bildemateriell er dels gjengitt fra nevnte kilder, dels utlånt fra private.
Hentet fra Lyngdalsboka 2001 – © Lyngdal historielag 2016