Lyngdal av Elias T. Hommen (melodi: Mellom bakkar og berg) Der hvor fjordene tre fram seg tøyer, og hver fjord er en vakker portal som deg fører fra havskjær og øyer, inn mot Sørlandets vakreste dal. Ifra Kvavik og Rosfjord og Lene ser du perlen av Sørlandets prakt. Her ble landsdelens skjønnhet forenet, her ble dalen blant dalene lagt. Det er Lyngdal du ser for ditt øye, der hvor Lygna seg stilt slynger frem. Her den hviler fra fjellstup og møye på sin ferd fra sitt hekkfjeldske hjem. Her rundt velstelte marker den bøyer, nå har Lygna fått Åna til navn, der fra Presthøl dens sølvbånd seg tøyer og tar Bringsjordnes yndig i favn. Som et bånd mellom husenes rader fører veien langs Bergssaker frem gjennom Nygård til Romsbyens gater, hvor så mange har funnet sitt hjem. Her er skjønnhet og trivsel og virke. Her går gammelt og nytt hånd i hånd. Her i ly av den hvitmalte kirke, hersker freden i samholdets ånd. Vil du søke de ensomme stier, er naturen velsignende nær. Her blant fjellvann og grønnkledte lier, kanskje her får du Lyngdalen kjær. Her er fred når de lyngkledte bakker, tenner rabber og koller i brann, og når heggen så snehvit og vakker sprer sin duft over kveldstilte vann.