Korshamn skole 1902–2003
Av Øyvind Hoven Oftedal
Ved utgangen av skoleåret 2002-03 gikk Korshamn skole over i historien. Landets sørligste skole måtte stenge skoledøra for godt. Etter flere runder i ulike politiske utvalg, var det denne gangen ingen vei utenom nedleggelse. De 18 elevene ved skolen overføres nå til Berge krets. Vi vil her se nærmere på skolens historie fra 1902 og fram til 2003.
Skolehuset og etablering av skolen
Korshamn skole ble formelt opprettet i 1902, men også før den tid hadde det vært drevet skole i området. Skolen ble da holdt i privathus, både på Sælør og i Korshavn, ofte to år i hvert hus. I november 1900 ble det levert inn søknad fra Korshavn krets til skolestyret om å få eget skolehus. I skolestyrets protokoll står:
”Andragende fra Korshavn Kreds af Novbr 1900 om Skolehus. Kredsen har tidligere søgt om skolehus men ansøgningen er afslaaet. I skolekredsen er 31 Børn, som endnu ikke er begynt paa Skolen. Saa der med det aller første maa gaaes til en betragtelig udvidelse af skoletiden. Skolestyret besluttede at anbefale Ansøgningen.”
Skolestyret sa seg altså enig i at behovet for en egen skole for kretsen var til stede. Befolkningsgrunnlaget var av en slik størrelse at man kunne arbeide videre med saken, og det neste punktet var å finne en passende plassering av skolehuset. I begynnelsen av 1901 ble det holdt kretsmøte for skolekretsen, og målet for møtet var å finne ut hvor skolen skulle bygges:
”År 1901 den 2. februar holdtes kredsmøde for Korshavn skolekreds. 19 stemmeberettigede mødte. Der forhandledes:
1) At udpege grund at opføre skolehus paa for kredsen.
Enstemmig enedes man om at anbefale, at huset settes i Havneskogen op for Theodor Reinertsens huse, der hvor bækken rinder ud af Emanuel Jakobsens myr. Skulde derimod komme indsigelse fra nogen af kredsens ikke mødende stemmeberettigede, er ingen af de mødende bundne ved den trufne afgørelse.
2) Kredsen blev enige om enstemmig at anbefale, at værelset i skolehuset i enden af gangen gives et maal af 11 fod over husets bredde. En gang 9 fod i firkant antages for tilstrekkelig stor.
Det kom ganske umiddelbart protester på plasseringen av skolehuset, og allerede en uke senere måtte det holdes et nytt kretsmøte:
”Aar 1901 den 9. februar holdtes kredsmøde for Korshavn skolekreds i Korshavn. 21 stemmeberettigede mødte. Der forelaa til forhandling:
Protest fra Andreas Nilsen og Andreas Torgersen Indre Revøy mod at skolehuset settes paa den under 2.d.m. udpegede tomt. De forlangte at veien oppmaales, og herom fattedes da beslutning. Til at opmaale veien valgtes Sakarias Abrahamsen Hundingsland og Sakarias Andreassen Austad.”
Etter at skolehuset var vedtatt bygd, ble det holdt nytt møte, denne gang for å vedta hvem som skulle ta seg av blant annet renhold og oppvarming av skolehuset (altså det vi i vår tid ville kalle for å sette ut på anbud):
”Aar 1901 den 22. juni holdtes møde for Korshavn kreds i Korshavn til bortsættelse af vedhold, renhold og opildning av Korshavn skolehus fra 1ste jan 1902 til 1ste jan 1903. Laveste bud, kr 47,00 gjordes af lærer Boxnes, hvis bud antages.”
Deretter kom det en tilføyelse:
”Skulde sidste skoletur holdes i skolehuset, skal Boxnes tage renhold og opildning da ogsaa, for kr 11,75”.
Som vi ser, er det altså ikke noe nytt at det offentlige benytter seg av det rimeligste anbudet. Dette kan være en interessant parallell til dagens debatt om konkurranseutsetting og anbudsrunder, også i offentlig sektor.
Skolehuset i Korshavn var for øvrig på dette tids- punkt det største skolehuset i hele kommunen, og det førte til at det i 1902 ble levert inn søknad om ekstrabevilgninger fra amtet (fylket) til vedlikehold av skolebygningen. Skolestyret i Austad fikk saken til behandling i 1902:
”År 1902 den 26. november skolestyremøde for Austad.
Bidrag til Korshavns Skolehus kr 800.”
Ifølge protokollen ble det søkt om følgende:
”Grunden til at der til Korshavns skolehus søges om større amtsbidrag end vanlig, er den at huset er større og kostbarere end kommunens øvrige skolebygninger. Huset indeholder foruden skolelokalet 2 stuer, kjøkken, gang, loftsrum og kjælder, hvori der er skorsten og bagerovn. Huset vil bordklædt og malt koste ca 2800. Heri er grund, legeplan og planering af samme ikke medregnet. Det koster tilsammen ca. kr. 400,00”.
Det var lenge slik at skolen ble brukt til det meste; fra politiske møter og fiskermøter til basarer og hobbyaktiviteter, helt til man bygde grendehus i Korshavn.
Når det gjelder selve skolebygget, skriver Karl Tore Gabrielsen følgende:
”I de drøye 90 årene skolen har stått på Heia, har alle barn som er oppvokst i skolekretsen spesielle minner fra dette bygget. Det er jo bygget med et rommelig
klasserom, og en komplett leilighet mot vest. Leiligheten hadde kjøkken og to store stuer i første etasje, og to store soverom på loftet. Fasaden mot sør hadde store vinduer i tradisjonell, lokaltilpasset sveitserstil. Som på kapellet og alle bolighus: to ganger tre glass i hvert vindu. Men vinduene på skolen var selv sagt en del større enn i bolighusene. Det var nok ikke særlig god isolasjon i de store vegger, gulv og tak. Den store etasjeovnen ble godt nyttet gjennom en lang fyringssesong. […] Takstein var selvfølgelig av tegl, og kledningen var tradisjonell liggende med vanlig profil.
I dag er det lite tilbake av de beskrevne bygningsdetaljer. Heldigvis har det vært mange barn ved Korshavnsskolen de siste 20 årene, og det har blitt påbygninger slik at skolen er tidsmessig. Av den ”gamle bygningen” er vel bare ”takvinkelen” tilbake. Kledning, vinduer, taktekking mv er endret. Men siden skolen ligger så godt tilbaketrukket fra den øvrige eldre bebyggelsen er det ikke noen katastrofe.”
Selv må jeg ærlig innrømme at da jeg første gang besøkte Korshamn skole, møtte jeg en skole med en beliggenhet og ikke minst en vakker utsikt, som jeg ikke har sett ved andre skoler. Utsikten ut i havgapet er overdådig, og passet for en skole med tilknytning til et maritimt samfunn som Korshavnsamfunnet.
Som vi ser av utdraget fra Gabrielsen, har skolen blitt utvidet og modernisert flere ganger i de senere år. På 70-tallet fikk skolen et nytt, stort tilbygg, og på slutten av 80-tallet ble det innredet personalrom og kontorer for lærerne på loftet.
Hva som nå skjer med skolebygget etter nedleggelsen er ikke klart, men Korshavn Grendelag ønsker å overta bygget.
Personalet frem mot 1980
Korshavn skole hadde fram til 1969 det Lars Røksland kaller for ”stabile lærekrefter” ²
Michael Boxnes var lærer fram til 1932, mens Sigvart Helle innehadde posten fra 1932 og helt fram til 1969.
Boxnes var også politisk aktiv, og han var ordfører i Austad kommune i 16 år, fra 1909 til 1925. På grunn av dette var han også medlem av fylkestinget, og var følgelig borte fra skolen i perioder, da var det hans barn som vikarierte for ham.
Sigvart Helle etterfulgte Boxnes som lærer ved Korshamn skole i 1932. Han var opprinnelig fra Hægebostad, og han hadde ikke sett sjøen før han var 20 år gammel. De sju første årene bodde han på skolen, men deretter bygde han seg hus ikke langt fra skolen. I tillegg var han lærer på Holvik en periode mot slutten av 1950-årene.
Etter Helle var Magne Fardal lærer ved skolen fram til 1973, før han ble etterfulgt av Erling Ariansen som var lærer fra 1973 til 1981. Også Frode Karlson, som var den siste læreren ved Sælør skole, var i 1969-70 lærer ved skolen annenhver dag. Dessuten var Kathleen Torsøe lærer i Korshamn 1977-78. For ansatte etter denne tid, henvises det til senere avsnitt.
Elevtall og utvikling ved skolen frem mot 1980-tallet
Elevtallet ved skolen varierte, men ifølge Lars Røksland var det stort sett mellom 12 og 25 elever.
Høyeste antall elever var i 1920, da det var 37 elever ved skolen, mens bunnivå ble nådd med 8 elever i 1940.³ Tallene for de siste årene kommer vi tilbake til under neste punkt.
Korshamn skole var opprinnelig en av mange skoler i gamle Austad kommune, men var den siste som ble lagt ned. Da den store sentraliseringsbølgen gikk over skole-Norge på 1960-tallet, forsvant de fleste av de gamle grendeskolene i Lyngdal kommune. Da Sælør skole ble lagt ned i 1971 og elevene overført til Korshamn skole, var det bare den kraftig utvidede Rosfjord skolekrets (nå med navnet Berge krets) og Å skolekrets som var igjen av de gamle kretsene i kommunen, foruten Korshamn.
Allerede ved overgangen til 9-årig skole på 1960-tallet, var det noen som fryktet nedleggelse av skolen, men siden Revøy fremdeles ikke var landfast, ble skolen spart i første omgang. Dessuten ble skolen på Sælør lagt ned i 1971, og elevene herfra ble som nevnt overført til Korshamn skole. Dette var nok også med på å styrke grunnlaget for videre eksistens ved Korshamn skole.
Ellers er det interessant å se at skolen i tiden rundt første verdenskrig hadde en skoleuke mer enn de øvrige skolene i Austad.
”Skoletid i første klasse skulle være 12 uker, i 2. kl. 15 uker for samtlige kretser, unntatt Korshavn som fikk 13 i småskolen og 16 i storskolen” (4)
De siste 20 årene
I de seneste 20 årene har elevtallet ifølge skolens siste rektor, Vera Welle, variert mellom 13 og 30 elever, men med et snitt på 18-20. Det siste skoleåret var det 18 ele-ver ved skolen. Skolen har de siste årene vært todelt, med 5.-7. klasse sammen og 1.-4. klasse/av og til 1.-2. og 3.-4. klasse sammen, litt avhengig av elevtallet. Skolen har ikke hatt Skolefritidsordning (SFO), men siden skolen har vært bemannet allerede fra 8-tiden, har mange elever kunnet komme tidlig på skolen. Dessuten er det korte avstander, og det har vært en fordel. Vera Welle understreker også at skolen i det hele har hatt god og tett kontakt med hjemmene i nærmiljøet. Jeg må også selv si at da jeg besøkte skolen under en aktivitetsdag like før nedleggelsen i juni 2003, ble jeg imponert over hvor mange foreldre som hadde møtt opp og deltok i aktivitetene ved skolen denne dagen. Slikt ville man neppe opplevd ved så mange skoler.
Skolen har hatt et godt samarbeid med de andre skolene i kommunen, ikke minst gjelder dette i forhold til Kvås skole, som er den eneste andre fådelte skolen i kommunen.
De fleste klassene hadde en fast utedag i uken, og naturen rundt skolen var godt egnet for uteaktiviteter, med skog og fjell og sjø. Det ser vi også på noen av bildene i denne artikkelen. Vi kan også nevne at fire tidligere elever ved skolen var med på jentelaget som tok sølv i Norway Cup, verdens største fotballturnering, sommeren 2003: Aina Knutsen, Stine Gabrielsen, Alice Pedersen og Michelle Nenningsland.
De disiplinære forholdene har nok jevnt over vært bedre ved Korshamn skole enn ved andre skoler. Har der vært tilløp til negativ oppførsel, har det på grunn av skolens størrelse vært lettere å ta problemene direkte opp med dem det måtte angå.
Etter 7 år ved Korshamn skole, har elevene så blitt overført til Berge Ungdomsskole. Hvor mange elever som har gått til ungdomsskolen, har selvsagt variert med kullene. I 1997 var det hele 11 elever som gikk til ungdomsskolen, mens det året etter ikke var noen (noe som riktignok skyldtes at elever født i 1985 hadde søkt om og fått tillatelse til å gå sammen med dem som var født i 1984). De siste årene har det vært noe ujevnt tilsig; ved skolens siste år, var det én elev som gikk i 7. klasse.
Mange har altså oppfattet det som en stor fordel at skolen har vært liten og miljøet gjennomsiktig, og at man har hatt en kontakt med nærmiljøet som få andre skoler kan drømme om, men dette er altså nå historie, noe vi kommer tilbake til i et senere avsnitt.
Personalet de siste 20 årene
Skolen hadde ikke formell rektorstilling før Svein Kjørvik ble skolens første rektor i 1981. Han hadde stillingen frem til 1993. Skolens siste rektor, Vera Welle, begynte ved Korshamn skole i 1981, og var rektor fra 1993 og frem til nedleggelsen i 2003, det meste av tiden den eneste kvinnelige rektoren i kommunen.
I denne perioden har også Kathleen Torsøe, Anne Aamland, Greta Seland, Gerd Danielsen, Kirsten Gerd Newport, Anne Karin Andreassen, Torunn Tjomsland, Turid Storøy, Geir Sandnes og Henny F. Hansen arbeidet ved skolen i kortere eller lengre perioder.
Det har de siste årene jevnt vært rundt 3 årsverk ved skolen, men stillingene har ofte vært delt, slik at det har vært mer enn tre lærere ved skolen. Den siste tiden var lærerkreftene forholdsvis stabile. Siste skoleår var det i alt fire tilsatte ved Korshamn skole.
Foruten rektor Vera Welle, var det tre lærere ved skolen skoleåret 2002-03, Gerd J. Briskelid (ved skolen fra 1990), Terje Briskelid (fra 1993) og Anita Skaret Hauge (2002-03). Etter nedleggelsen av skolen ble Terje Briskelid overført til Berge barneskole, Gerd J. Briskelid har blitt lærer ved Å barneskole, mens Vera Welle arbeider ved Voksenopplæringen.
Nedleggelsen
Som følge av en anstrengt kommuneøkonomi, kom forslaget om nedleggelse av skolen opp på nytt i Lyngdal kommunestyre høsten 2002. Nedlegging hadde vært foreslått flere ganger tidligere, men man hadde da klart å vinne kampen mot sentralisering, ikke minst takket være solid mobilisering i lokalsamfunnet. Men høsten 2002 ble nedleggelse endelig vedtatt av Lyngdal kommunestyre. Kommunens økonomi tillot ikke videre drift av skolen. Dessuten var det slik at foreldrene, som tidligere hadde stått samlet om å opprettholde skolen, denne gangen ikke var unisone motstandere av nedleggelse. En del av foreldrene så også fordeler med en overflytting til Berge barneskole. Ifølge
Vera Welle var nok dette en sterkt medvirkende årsak til at vedtaket ble slik det ble denne gangen.
Ved tidligere nedleggelsesdiskusjoner, har det vært tanker om å overføre elevene til Årnes skole, men denne gang var det kun snakk om overføring til Berge krets. Vera Welle sier at mottakelsen fra Berge har vært god, og at det var riktig å plassere elevene i denne kretsen.
Kilder:
Oddleif Lian: Austad I Gard og folk, Lyngdal 1994 Sigurd Eikeland: Lyngdal fra istid til nåtid, Lyngdal 1981
Karl Tore Gabrielsen: Kystkultur og gamle bygninger i Korshavn, Langesund 1994
Lars Røksland: 250 år med skole. Austad – Lyngdal – Kvås, Lyngdal kommune 1989
Korshamn skole 100 år, utgitt i forbindelse med skolens 100 -års- jubileum i 2002
Samtale med Vera Welle
Bildeopplysninger: Vera Welle og Henrik Sørensen
¹ Karl Tore Gabrielsen: Kystkultur og gamle bygninger i Korshavn, 1994: s. 41
² Lars Røksland: 250 år med skole, 1989: s. 97
³ Røksland: s. 97
4 Sigurd Eikeland: Lyngdal fra istid til nåtid, 1981: s. 401
Hentet fra Lyngdalsboka 2003