Postens utvikling

Lyngdalsboka 1999post
 
Postens utvikling
 
Av Bjørn E. Seland
 
Postverket i Norge ble opprettet 17.1.1647. I Danmark ble postvesen opprettet i 1624, mens Sverige fikk postvesen i 1636. Hollenderen Henrich Morian fikk av kong Christian IV retten til å drive postvesen i Norge. Han var en dyktig administrator og allerede i 1.5.1647 var de første postrutene igang. Før den tid var det også en form for postomdeling, men da i form av sendemenn som vikingtidens konger brukte, ofte med muntlige beskjeder. Private brevbærere opererte under mange titler, travere, brevførere, brevdragere og småsvenner. Seinere ble det også vanlig å sende brev med tilfeldig reisende.
Lyngdalsboka 1999post

Lokaler til Veggja poståpneri i tiden 1932–1969.

Overgangen fra systemet med budstikker, fra kongens og embetsmennenes brevbud, og fra leilighetsskyssen til et ordnet postvesen var en viktig milepæl. Et postvesen betydde regelmessige avganger, forholdsvis sikker befordring og ikke minst et apparat som var tilgjengelig for alle.
 
På grunn av sin beliggenhet var Lyngdal blant de aller første steder i landet som fikk postforbindelse innenlands, og dermed også til utlandet. Det er svært sannsynlig at Lyngdal eksisterte som «postgård» før opprettelsen av postvesenet i 1647. Fra 4.8.1758 fikk Lyngdal status som «Kongelig poståpneri» under navnet Refsvold, men var poståpneri allerede før dette.
 
Trolig kom postruta mellom Kristiansand S og Stavanger igang ca. 1650. Dette året kom den første forordning om post. Her fikk postbøndene vite sine rettigheter og plikter. Så snart postsekken kom, skulle en hest og en postkar være klar for videre transport. I 1661 ble det påbud om mulkt ved forsinket postføring. Postbøndene ble fritatt for militærtjeneste og innlosjering av offiserer og utskrevne soldater. Det var ikke tillatt for kvinner og barn å transportere post.
 
I 1689 var postinspektør Jørgen Jørgensen på en rundreise i de norske hovedrutene. På strekningen Kristiansand – Stavanger var det poståpneri på Møl i Holum, Berge i Aa og på Birkeland i Feda. Helt på slutten av 1700-tallet var den 14 mil lange strekningen av den sørlandske hovedvei innen Lister og Mandal amt kun kjørbar noen korte småstykker i Lyngdal og rundt Kristiansand S.
 
For vestbygda gikk posten gjennom Dragedalen (Drageland-Drangsland-Rørvik- over Fedafjorden). På østsiden ble den første postruta koblet sammen med den såkalte «Kongeveien» fra Bergsaker om Brøderåshei, Ø. Eikeland, Lindelia og ferje over til Sandnes. Fra midten av 1820-årene var det kommet kjøreveg fra Rom over Hagekleiva til Herdal, Oftedal og ned til Lehne. Det kom kjøreveg fra Lehne til Sandnes i 1820-årene. Det ble da sammenhengende kjørevegsforbindelse mellom Rom og Sandnes. Fra Sandnes til Vigeland var det kommet kjøreveg allerede i 1790-årene. I 1812 ble det ved Kongelig resolusjon vedtatt å opprette ukentlig bipost mellom Refsvold og Farsund. Et postkart over brevforbindelser i 1838 viser at det var følgende poståpnerier: Undal, Refsvold, Farsund og Fedde (Feda).
 
Brevportoen fra Lyngdal til Kristiansand S var i begynnelsen 6 shilling. Til Kristiania og Stavanger kostet et brev 10 shilling.
I 1860-årene fikk Lyngdal (Agnefest) sin første dampskipsforbindelse med Kristiansand S. Dette førte til bedre mulighet både til å få fram post og varer. Agnefest var før bilrutene kom, det store sentrum i Lyngdal både trafikkmessig og for handel. Når bilrutene overtok mye av trafikken gikk kysttrafikken tilbake og tyngdepunktet i handel ble flyttet fra Agnefest til Alleen.
 
Poststeder i Lyngdal og tidligere Austad og Kvås kommuner
 
Det har i nåværende Lyngdal kommune vært mange postkontorer og brevhus. Små poståpnerier fikk 1.6.1974 status som postkontor C med poststyrertittel. Lyngdal poståpneri fikk fra samme dato status som postkontor med postmestertittel. Utviklingen har imidlertid gått i den retning at alle poststeder unntatt Lyngdal postkontor er nedlagt p.g.a utviklingen i samfunnet med bedre kommunikasjon. Der postkontor er nedlagt er disse erstattet med landpostbudtjeneste hvor post og bokførte sendinger (pakker, rek. brev m.v.) blir levert på bostedet.
 
Lokalene til Lyngdal poståpneri (ved siden av Gustava Bringsjord hus) brant ned under storbrannen, 18.4.1941). Etter kort tid flyttet poståpneriet inn i Lyngdal Sparebanks nye lokaler hvor poståpneriet leide lokaler til 1960 da poståpneriet ble flyttet til Skolegt. 4. På grunn av plassmangel og vanskelige trafikkforhold flyttet postkontoret 13.9.1999 inn i nye, moderne lokaler i Stasjonsgt. 26. Postkontoret hadde ved innflyttingen 30 tilsatte.
 
Postverket ble i 1997 omorganisert. Postmesteren i Lyngdal fikk ansvar for salg (skranketjeneste) for postkontorene i Farsund og Lyngdal kommuner. Omdelingen ble organisert som egne avdelinger. Omdelingstjenesten i Lyngdal blir idag styrt av egen teamleder.
 
Agnefest ble opprettet som utvekslingsbrevhus for «D/S Lindesnes» 9.9.1901. Fra 1.4.1910 fikk Agnefest status som poståpneri. Poståpneriet ble nedlagt 1.11.1968. Postomdelingen ble overført til landpostbud.
 
Austad ble opprettet som poståpneri 15.4.1870. Poståpneriet ble nedlagt 1.11.1974. Postomdelingen ble overført til landpostbud.
 
Høgemo ble opprettet som brevhus IP 1.7.1951 på Kvås Folkehøgskole. Brevhuset ble nedlagt 1.2.1974. Trafikken ble overført til landpostbudtjeneste.
 
Korshamn ble opprettet som poståpneri 1.7.1885 under navnet Korshavn.Navnet ble fra 1.10.1921 endret til Korshamn. Poståpneriet ble nedlagt 16.9.1996. Postomdelingen ble overført til landpostbud.
 
Kvelland ble opprettet som brevhus 1.11.1932. Brevhuset ble nedlagt 1.2.1974. Postomdelingen ble overført til landpostbud.
 
Kvås ble opprettet 16.5.1879 som poståpneri under navnet Kvaas. Navnet ble fra 1.10.1921 endret til Kvås. Poståpneriet ble nedlagt 1.1.1997. Postomdelingen ble overført til landpostbud.
 
Lyngdal eksisterte sannsynligvis som «postgård» før postverkets start i 1647, jfr. tidligere omtale. Fikk 4.8.1758 status som «Kongelig Postaapneri» under navnet Refsvold, men var poståpneri før dette. Ca. 1847 ble navnet offisielt endret til Lyngdal.
Poståpneriet lå før 1839 på Øvre Berge med unntak av noen år på Årnes. 1.2.1839 flyttet poståpneriet til Rom hvor Tobias Bergesen Rom var poståpner i 47 år (1839–1886). Kort tid etter hans død flyttet poståpneriet til Alleen.
Av poståpnere bør nevnes Benedikte Larsen Kvavik som var poståpner fra 1912 til 1951 da hannes sønn, Olav Kvavik (Ola Post) overtok. Olav Kvavik gikk av etter oppnådd aldersgrense 1.2.1990.
 
Rom ble opprettet 7.7.1986 som postkontor C (ny status for poståpneri) i forbindelse med etableringen av «Alleen Senter». Postkontoret ble nedlagt 1.1.1995.
 
Seli ble opprettet 1.6.1944 som brevhus. Brevhuset ble nedlagt 1.1.1984.
 
Skredli ble opprettet 1.9.1922 som brevhus under navnet Skreli. Brevhuset var antagelig ikke i virksomhet i årene 1924–1931. Navnet ble endret til Skredli 12.12.1933. Brevhuset ble nedlagt 1.4.1963.
 
Veggja ble opprettet som poståpneri 1.11.1932. Poståpneriet ble nedlagt 1.2.1974. Postomdelingen ble overført til landpostbud. Selv om poståpneriet ble offisielt nedlagt 1.2.1974 ble det gamle poståpneribygget «gjenåpnet» i Klokkergården som museum under betegnelsen «Norges Mindste Posthus». Bygningen er 13, 48m2 og er godt besøkt når museet har åpent om sommeren.

Lokaler som ble leiet av Lyngdal Sparebank til Lyngdal poståpneri i tiden 1941–1959 (inngang ved trappen mot sør).

Lokaler som ble leiet av Lyngdal Sparebank til Lyngdal poståpneri i tiden 1941–1959 (inngang ved trappen mot sør).

Lokaler som ble leiet av poståpner/postmester Olav Kvavik til Lyngdal poståpneri/status som postkontor fra 1.6.1974. Lokalene ble tatt i bruk 1.1.1960 og fraflyttet 11.9.1999.

 
Lyngdalsboka post1999

Postkontoret flyttet inn i nye flotte lokaler i Stasjonsgt. 26, den 13.11.1999. Lokalene leies av Brødr. Reme AS.

Hentet fra Lyngdalsboka 1999