“Tidt eg minnest”

«Tidt eg minnest…»
 
Av Åse Marie Leksbø
 
Omland (eller Åmland) ligger i Dragedalen like ovenfor Dragland. Sigvald Omland er tilbake på barndommens trakter. Mange minner dukker opp mens vi rusler omkring…

Br.nr 4 på Omland. Framside slik det en gang så ut. Dette var Sigvalds barndomshjem. 
 
På Omland var der i alt 9 bruk, og Sigvalds barndomshjem ligger like ved den gamle daleveien. Den nye postveien ble lagt på den andre siden av elva Skurvåna. Oldefaren Olaus Larsen delte i 1884 bruket sitt til sønnene Olaus og Lars Ulrik og deres bruk ble hetende henholdsvis «Omland og Løen», sistnevnte slik fordi det sto ei utløe der før huset ble bygd omkring 1870.
 
Lars Ulrik giftet seg i 1879 med Elen Severine Kristensdatter fra Lille Eigeland. De fikk 4 barn, deriblant Betine Semine f. 1886, Sigvalds mor. Hun overtok gården fra sin far Lars Ulrik i 1929. Sigvald ble født i 1913 og vokste opp hos sin mor og bestefar. Bestemoren døde samme år som han ble født.
 

Baksiden av br.nr 4.
 
For å tjene til livets opphold var moren mye ute og tjente hos folk i Lyngdal, mens Sigvald og bestefaren drev gården. Det førte til at det nok ble et spesielt forhold mellom bestefar og barnebarn. Mye hadde bestefar å lære bort om sjømannsliv og gårdsdrift, om slit og strev, men også moro.
 
Om våren i snøsmeltinga flommet vanligvis elva utover jordene på Omland nedenfor Hauan, og hvis det ble frost, ble der stor, fin is. «Der gjekk mi på skeise», forteller Sigvald. I lia bak skolen var der fint å renne på ski. Der var ikke så tilgrodd som der er nå.
 
Om sommeren badet de i elva, eller stemte opp, laget demninger på Stemberget. En fin badeplass var Møsehølen, hvor det var dypt nok og god nok plass til at de kunne lære seg å svømme.
 
Like ovenfor Møsehølen lå kvernhusene til Nils Jonsen og Lars Ulrik Omland. Nils Jonsen var kjent for å være en flink smed og var i det hele tatt svært flink med hendene. Ingen hadde så fint kvernhus som han. Nå kan en knapt se hjørnesteinene til kvernhusene.

10

Fra Møsehølen, en populær badeplass i Sigvalds oppvekst. Foto: Sigvald Omland 
 
Lenger oppe i lia står murene etter huset og smia til Nils Jonsen og minner om gamle dager. Mang en kveld var Sigvald med bestefar og malte. Da var det så hele kvernhuset ristet og knaket. Det var ikke fritt for at det kunne være temmelig skummelt på mørke høstkvelder for en guttepjokk. På ei forholdsvis kort strekning var der ialt 6 kvernhus, de 3 ovennevnte, videre det som tilhørte Hauan, og i tillegg 2 på Dragland.
Edvard Emanuel i Hauan laget det til slik ved hjelp av hjul og reimer at han med vannkraften fra kverna kunne drive treskemaskinen oppe på gården, en innretning det sto respekt av.
 
Sigvald husker at kornet de dyrket ble tørket i ei diger jerngryte over ilden i skorsteinen, og da var det svært viktig å passe på at det ikke ble for sterk varme slik at kornet skulle bli brent. Når så kornet var helt tørt, kunne det males til mel. Til han var 10–12 år var han med og malte. Etter det han husker, kom den nye mølla i Herdalen da, og da bar det dit med kornet for mange.
 
I elva ble det fisket ål og aure, men fangsten ble ikke spist. Derimot ble auren brukt til å leke med. Fiskestanga var en kjepp, og agnet var «beitemakk». Sigvald kommer til å tenke på den gangen da snøret med ål på kroken satte seg fast i ei stor orerot, og han kom springende hjem mens han ropte: «Kom og hjelp, jeg har fått noe svart og stygt på kroken». Ei orerot var nok til å skremme når fantasien slapp løs….
 
De var 6 barn som holdt sammen, Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de 3 Lian-barna Peder, Andreas og Teddy og Sigvald. Agnes og Einar var barna til lærer Hjelle. Han var lærer på Omland skole i hele 43 år, fra 1898 til 1941.
 

Skolehuset på Omland 
 
Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller).
 
I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».

Br.nr 9. Fra Slåta, her bodde det en tid en dame som het Rakel
 

Br. nr. 7. Elias og Oline “unna bakkjen”
 
Andre gamle hustufter er «Per i Haiens hus» og «Bertas hus», som ligger lenger nede ved Møsehølen. Lærer Hjelle eide «Slåta». Der bodde ingen, men det fungerte som lager og oppbevaringssted, og var et fristed for gutter som hadde lyst til å prøve seg ved høvelbenken. På jordet like nedenfor veien står en diger stein som kalles «Synagogen», uvisst av hvilken grunn.
 
Midtsommerkvelden ble «jønsokeld» tent på Jønsokheia, den høyeste toppen på vestsida av dalen ovenfor skolen. Som regel ble et lite bål tent på som «narrebål» før det store, «ordentlige» bålet ble tent for å lure de andre til å tenne på sine store bål. Der var alltid en viss konkurranse om hvem som hadde det største bålet og hvor lenge det kunne brenne. Til påske var det å koke påskeegg. På Omland samlet ungdommen seg på Kattefjellet nord for Hauan på østsiden av dalen for å koke påskeegg på skjærtorsdag.
 
Br.nr. 3 på Omland. Olaus og Tomine sitt hus.
 
Olaus Omland var postmann. Han var onkel til Sigvalds mor. 3 ganger i uka gikk han til Alleen for å hente posten og bringe den rundt. Ruta hans gikk over heia til Handeland, og når posten var levert, var det å gå tilbake til Alleen med den tomme postveska før han kunne vende nesa hjemover til Omland igjen. Ruta utgjorde omkring 4 mil ialt til fots, og det 3 ganger i uka!
 
Ja, for å komme seg fram var det å ta beina fatt. Sin første sykkel fikk Sigvald da han begynte å lese for presten. Han overtok da den gamle sykkelen til moren, og hun fikk skaffet seg en ny.
 
Folk fartet slett ikke så mye før, bare hvis det var nødvendig. Sigvald var 8–9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Når han skulle være med i begravelser var det mer spennende å gå opp i kirketårnet til klokkeren og være der mens han ringte med de store kirkeklokkene. Mang en guttunge har nok stått oppe i tårnet og betraktet begravelsesfølget derfra.
 
Det var et strevsomt liv for folk flest. Sigvalds mor sto på for å skaffe det som trengtes til livets opphold. Han forteller at moren bl.a. bakte flatbrød for folk, og på det meste var hun oppe i 108 flatbrødleiver på en dag. Til vinterforsyning husker Sigvald at de hadde 3 stabler flatbrød.
 

Her er sommerfloren hvor Sigvald gikk for å melke fra han var 6 år gammel.
 
På gården hadde de 2 kuer og noen sauer. På loftet sto flere utslitte rokker, og Sigvald forteller at han brukte hjulene til å leke med og sende nedover bakkene for å se hvor langt de kunne trille.
 
Brønnen på gården gikk ofte tom, og da var det å hente vann i elva, både til seg selv og dyrene. Sigvald tror det må ha vært omkring 1922 – 23 at de fikk innlagt strøm på Omland.
 
Attåtnæring var snarefangst, og prisen de fikk var 10 øre for star og trost, 3 kroner for orren og 2,50 for ørkna (orrhøna). Fuglen kunne de selge til butikken på Dragland.
 
 
Sigvald reiste til Sverige i 1940, og siden har han blitt der, men Lyngdal og Omland blir besøkt med jevne mellomrom. 
 
Barndomshjemmet ble solgt ut av slekta i 1946, og mye med det er forandret. Løa er borte for lengst. Noen trestubber i nærheten av huset får Sigvald til å huske de gode morellene som en gang vokste der….
  

Sigvald sammen med Åse Marie Leksbø foran barndomshjemmet på Omland. Foto Sigvald Omland

Sigvald sammen med Åse Marie Leksbø foran
barndomshjemmet på Omland.   Foto: Sigvald Omland
 Utsikt fra Kattefjellet nedover Dragedalen 1973.
Foto: Sigvald Omland
7Utsikt fra Kattefjellet 1993, vi ser at veien til Lie er kommet.
Foto: Sigvald Omland

 

 

 

Alle tegninger ved Sigvald Omland.
 
Hentet fra Lyngdalsboka 1996