Bokpakke med Lyngdalsboka!

Hvis du ønsker å kjøpe tidligere utgitte Lyngdalsboka kan du henvende deg til historielaget eller gå innom Libris eller VIVO i Alleen. En pakke med 25 ulike årganger av utgavene fra 1989 til 2015, koster nå kun kr 300.

 

 

 

 

Høstmøtet 2017

Plan for kulturminner og kulturmiljø i Lyngdal. Besøk fra Lyngdal Kultursenter.

Videre følger tanker fra en Lyngdøl - Trygve Omland...

Lyngdal kommune havner blant de siste i riksantikvarens rangering av arbeid med kulturminner. Nå skal Lyngdal lage en plan for kulturminner. Ca. 20 personer var nylig samlet i Lyngdal Røde Kors hus under ledelse av kultursjef Jan Seland. Det er satt i gang en prosess som skal ende i en plan for kulturminner. Her blir det behov for mange innspill. Historielagene i Austad og Lyngdal kan spille en viktig rolle.

Jeg har en drøm om... at Lyngdal kommune lager et opplegg ut fra Klokkergården bygdetun sammen med barnehager og skoler. Jeg nevner bare noen stikkord som kan sette oss på sporet til en vandring i aktuell kultur og kulturminner. Det gjelder å ta vare på vår kulturarv og identitet. Jeg tenker at kultur er verdier, holdninger, kunnskap, ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon. For å få dette til trenger vi en plan for kulturminner og en oversikt over kulturmiljøer.

Jeg håper stikkordene nedenfor kan inspirere til å lage en pedagogisk plan for kulturminner og kulturmiljøer som kan brukes spesielt i barnehager, skoler og for turister. Disse stikkordene peker på et lite område som inneholder mange muligheter. Her kan det legges til rette for å velge forskjellige veier for en vandring i kulturminner og kulturmiljøer.

- Klokkergården bygdetun med to gamle skoler, posthus, oppslagstavle om misjon, misjonsmuseum, låve og smie.
- Presteneset med dyrskue.
- Lyngdal landbruksmuseum.
- Lyngdal prestegård.
- Bauta over Gustava og Gabriel Kielland.
- Lyngdal kirke og Lyngdal kirkesenter.
- Gravhauger, kirkegården og gravkapellet.
- Å bedehus.
- Statue over Olav den hellige.
- Radio Lyngdal.
- Lyngdal Misjonskirke.

Bildet av ovnen i Vintland skole kan fortelle mye om livet i mange grendeskoler i Lyngdal. Dette er bare ett lite eksempel muligheter vi har til å lære videre om kultur før og nå. Jeg har hatt elever fra Kristen videregående skole med til Klokkergården bygdetun med stort utbytte, slik jeg ser det.

Trygve Omland sitt bilde.
Lyngdal 4.11.2017
Trygve Omland

 

Dette arrangementet ble avlyst på grunn av altfor store nedbørsmengder. Utsatt til våren-18

Naturlostur til Hommen vestre, 14. mai -17. 

Det ble folksomt på heia i dag da Lyngdal Historielag arrangerte naturlostur med Roald Tønnessen som los. Turen gikk til Hommen vestre og det var rundt 80 turglade folk som var med.

Gardsnavnet Hommen eller Homma betyr en kort dal eller senkning som er omgitt av høyder med en åpning til en av sidene. Dette ser ut til å stemme godt med dette stedet. Nord for Hommen ligger fjellet Homsknipen som er 475 meter over havet. Toppene Surtansheia og Knubben ligger mer til vest. I 1875 ser det du til at det har vært stor aktivitet med to husstander og 10 personer. Det er oppgitt 11 storfe og 16 sauer. 3 1/8 tønne korn og 3 tønner poteter. 

Den første personen som nevnes i Hommen er Asbjørn Hommen i 1594. Rundt 1618 overlot han bygselen til sine to sønner som brukte gården sammen i flere år. Fremover har gården holdt seg innenfor slekta etter Asbjørn Hommen frem til ca. 1916 på bnr 1.

I 1847 ble Hommen delt i to bruk. Det var enka etter Kristen Tønnessen, Anne Serine Klausdatter Øvsteland, som delte gården til sine to barn, samt at hun tok follog hos begge brukerne. Hennes sønn, Kristian Kristensen fikk bruksnummer 1 og datteren Helene Kristensdatter fikk bruksnummer 2.

Bruksnummer 1: De siste som bodde fast i Hommen var Gunder Tobiassen fra Fjotland og hans kone. Etterkommere etter dem var med på turen i dag. I Lyngdalsboka 2016 kan du lese om «Hanna fra Hommen» som er ett av barna etter Gunder. Gunder var en driftig og sterk kar. Han bygde nye driftsbygninger der gulvet i floren var der den steinhella som ligger her og den må veie mange tonn. Gunder satte også i gang med en vei som var planlagt at skulle gå til Homsknipen. Han eide også Skredal i mange år og hadde også bruk på store og lille Skjoldal og i nedre Austad i Herad. Han tok imot beitedyr fra bønder i Lyngdal. Nå er b.nr. 1 eid av Svein Berge som bruker stedet.

Bruksnummer 2: Helene Kristensdatter var gift med Henrik Kristiansen Oftebro. Trolig var det dem som bygde opp det nye bruket øst for hovedhuset der hvor det nå bare er murer igjen. I 1860 fikk bruket nye eiere og inntil garden ble fraflytta ca. 1904 ble den drevet av en forpakter, Ånen Torkildsen Grisledal fra Sør Audnedal og hans kone Grete Marie Kristensen. I 1943 ble eiendommen skjøtet til eieren av nabobruket, Gunder. Deretter kjøpte Magnus Bjørnestad i 1947 b.nr. 2. I dag er hans datter, Ruth Tønnessen, eieren. Sønnen, Roald Tønnessen hører også til dette stedet.

En stor takk til Roald Tønnessen, naturlos og Harald Eide for god prat. Takk også til hyttefolket, familien Berge, som tok godt imot oss ved deres sted.
 

  

 

 

Lyngdalsboka 2016 img_20161204_215633

Kjøpes hos Lyngdal Libris, Vivo bokhandel, Alleen kiosk, Lyng kiosk, Norli i Handelsparken, Snarkjøp på Rom, Joker Kvås, Austad Historielag og på Servicekontoret.

Pris kr .75,-

Innholdet i Lyngdalsboka 2016.

 

Lyngdal Historielag sitt årsmøte 7. mars -17 på Røde Kors huset.

Temaet denne kvelden var OLE HØILAND. Konservator Birgitte Sørensen kom fra Vest -Agder museet og fortalte om denne "folkehelten", mestertyven og utbryterkongen som var virksom i første halvdel av 1800- tallet.

Det ble ønsket velkommen til rett over 60 fremmøtte.

Rebekke Foss Hartveit startet med å lese årsmeldingen for 2016. Tor Engvoll viste regnskapet for laget og Lyngdalsboka, samt valget.

Styret for 2017 ble slik - leder: Rebekke Foss Hartveit - kasserer/nestleder: Tor Engvoll - sekretær: Magnhild Røyrås - styremedlemmer: Åse Marie Leksbø og Harald Eide - 1.vara: Rolf Øveland, 2.vara Olav Hægeland og 3.vara Vivian Berntsen.

Revisorer: Målfrid Hagen Skreros og Georg Igland fortsetter som før. Valgnemnd: Vivian Berntsen og Olav Hægeland.

Saker: Lyngdalsboka vil fra og med 2017 koste 100 kroner i butikk. Dermed stiger også årskontingenten til 130 kroner.

To naturlosturer som er planlagt er 14.mai til vestre Hommen- kl. 13 fra Bjørnestad og 26. august blir det kulturvandring i sentrum. I tillegg blir det 11. juni busstur til Lista. Info etter hvert i naturlosbrosjyren og i avisen.

De fremmøtte fikk tilbud om å kjøpe bøker 1-2 eller 3 bind av Agders historie som Agder Historielag selger ut for 50 kr. stk., hvis salg av over 50 bøker. Mange ville bestille.

Birgitte Sørensen fra Vest-Agder museet fortalte om Ole Pedersen Høiland som levde på 1800 tallet og var født på Høiland i Sør Audnedal. 1797 ble Ole Høiland døpt i Grindheim kirke. 1802 flytta familien Høiland til Kr.sand. Ole var eldst av 4 søsken. I 1809 var Ole H. i arbeid, sannsynligvis i Audnedal. 1816 5. november dømmes Ole for tyveri. Han ble fengsla flere ganger, men greide å rømme.

Etter at vi hadde hørt mye om Ole H. så trengte vi en pause. Vi koste oss med kaffi, rundstykker og kringle. Det var trekning på gratisloddet og det ble loddet ut 12 flotte ildtopp.

Etter matpausen fortalte Birgitte Sørensen enda mer om Ole Høiland. 1823 ble han dømt til kaksstryking for han skal ha blitt sendt til Akershus. I 1831 rømte han fra festninga. 31.12-1835 kom han seg inn i Norges Bank. Han hadde fått laget seg nøkler. 20 millioner kroner ble hans utbytte. I 1848 ble Ole H. funnet død i cella si. Han hadde tatt sitt eget liv. Flasker med penger pleide han å grave ned. Mon tro om det er noen her i området.

Et par Ole Høiland historier fra Lyngdal:

Det sies at det er en heller på Birkeland store, hvor Ole Høiland overnattet. Hvis noen vet hvor denne helleren er ønsker historielaget informasjon om den.

En annen historie var at Ole Høiland skulle transporteres til/fra Stavanger/Kr.sand for å få sin dom. Det var på den tiden et skysskaffersted/ gjestgiveri på Birkeland store. Følget med Ole H. ble innlosjert på dette sted og om natta lurte Ole H. med seg loftstrappa/ løs stige og klatret opp på en stor stein på Birkeland store. Der dro han opp trappa/stigen og satt muse stille. Det ble leita etter han alle veier, men ingen skjønte han var oppå den steinen. Han fikk etter hvert komt seg ned fra steinen og forsvant opp Flåheia. Det var en stille dag og folk kunne høre at det klirra i «jernet» da han klatret opp fjellsida. Ole Høiland hadde trolig, slik han pleide, et slags verktøy gjemt på sitt «aller hemmeligste lem». Dette brukte han til å få av seg håndjernene med. Kanskje Ole Høiland kastet dette i et tjern på Flåheia?

Hvem var han så, og hvorfor ble han så kjent?

Folk ble oppfordret til å komme med historier om Ole Høiland da han var gjennom Lyngdal. En stor takk til Birgitte Sørensen for at hun kunne komme å fortelle så mangt om Ole P. Høiland. Birgitte fikk en flott blomsteroppsats og meget gode tilbakemeldinger fra de fremmøtte.

En flott kveld!

Lyngdal Historielag sitt julemøte ble avholdt 7. desember 2016 på Røde Kors huset, med rundt 70 fremmøtte.

julemote

Vi var så heldige med at Gjert Caspersen kunne komme å vise bilder fra Sigurd Knutsens samling. Bilder fra Lyngdal, Kvås og Austad som Gjert har skannet slik at motivene kan leve videre. Gjert har vært rundt å pratet med mange folk i bygda for å få navnene på mennesker og steder som er på bildene.

Sigurd Knutsen ble født i 1912 . Han gikk i smedlære i Stavanger, fikk seg teknisk utdannelse og jobbet på NSB på Sira. I 1952 kom Sigurd K. til Lyngdal og han bygde «Fotosentralen» i Lyngdal i 1955.

Les mer om Sigurd Knutsen

Gjert viste bilder av steder og personer som mange av de fremmøtte kunne minnes. Bilder fra 1950 årene og litt uti 60-årene. Blant annet Tingbakken -hvor det var skihoppbakke, Austadstranda, Agnefest, Kolonialen til søstrene Borghild og Svanhild. Bygninger som gikk under navna Kolbjørnsens, Lindstrands, Torgersens, Bondeheimen, Litlands hus og annet.

julemotet

Det ble pratet om «Tappen», Bondeheimen og at en kunne få kjøpt Amerikabillett hos R.T. Møbler solgte Gundersen, Torsland seletøy, «Diversen», hyttebyggfabrikken i Lyngdal og Kalltex stasjon. Det ble også vist flere bilder av kvinneforeninger i Lyngdal og utsiktsbilder fra høyder med utsikt nedover/utover Lyngdal. Bilder fra 17. mai, billøp på Kvavik – her var også travløp. Det ble også vist et par bilder fra «Fyren», et lite hus som lå nesten nede ved krysset Skomrak/Agnefest.

julemotteejuulemote

Etter hvert ble det satt frem rundstykker, marsipankake, kaffi og brus. Det var loddsalg med utlodning av amaryllis og julestjerner samt to bøker fra Agder Historielag.

 

Gjert Caspersen er fotografen bak forsidebildet til Lyngdalsboka 2016. Motiv fra Rosfjordsletta og områdene innenfor, sett fra utsiktspunktet ved Krågestøl.

 

Deretter ble Lyngdalsboka 2016 presentert av Kolbjørn Stuestøl- som er den som har jobbet i hele høst med det datatekniske rundt Lyngdalsboka. Han pratet litt om årets innhold og utfordringer som oppstod underveis i arbeidet med Lyngdalsboka.     

Innholdet i Lyngdalsboka 2016.

Flere medlemmer fikk med seg hjem årboka si og nye medlemmer kom også til.

Til slutt viste Gjert flere bilder fra Sigurd Knutsen og det var nesten vanskelig å avslutte. Bilder er svært interessant!

En trivelig kveld. Takk!

 

 

 

 

 

Historielagets Høstmøte

i Fjøsgalleriet, Gamle Kirkevei

25. oktober -16

dscn1873-56

Lyngdal Historielag hadde et flott høstmøte i Fjøsgalleriet på Bergsaker.

Hver og en av oss ble ønsket velkommen av Liv Lehne, ildsjelen bak dette fantastiske stedet.

Det møtte opp over 40 personer som koste seg i varmen i Fjøsstua. Bordene var dekket med levende lys og lyng. Til og med høstlauv fra utsiden prydet Fjøsstuas gulv og bord. Kaffien ble kokt i det flotte kjøkkenet i Bryggerhuset av noen fra styret.

dscn186456

Bryggerhuset

Foredraget denne kvelden var det Theis M. Theisen som holdt. Et interessant og til tider morsom beretning fra deler av livet til (Spinds)væringen Ludvig Larsen, på Bjørnevåg. Theisen fortalte også om reisen til Sør-Afrika, handelsmenn, handelsvarer, kjærlighet med mer.

Vi ble alle anbefalt å lese boka, «Livet før døden» som i tillegg er skrevet på gotisk.

Her kan du lese boka: «Livet før døden  «en norsk Sømands Oplevelser og Iagttagelser i mange Lande : med talrige originale Illustrationer» av Ludvig Larsen, Væringen, utgitt i 1894

Takk til Theis M. Theisen for et svært interessant kåseri.

 

1832-1

Loddtrekning i Fjøsstua.

Etter hvert ble det servert rundstykker/kringle og deretter var det utlodning med lyng til premie.

Videre fortalte Liv Lehne litt om gårdens historie. Prinsessa på Bergsaker fikk vi også høre litt om. I Lyngdalsboka 2016 kan du lese mer om henne.

Gården kom i Liv sin families eie i 1932. Hun er 3. generasjon på gården. Liv fortalte at hun kunne minnes at både hest, kuer, kalver, noen griser og høns stod i fjøset som nå er blitt Fjøsstua.

I Bryggerhuset er det laget til et kjempe flott kjøkken og bygget rommer også soveplass. Og selvfølgelig mange gjenstander som forteller så mye. Høstmørket gav stemning både utendørs og innendørs.

Låven/ Storstua er et museum i seg selv som forteller om livet på gården. Veggene er fulle av redskaper systematisert etter tema hvor flesteparten stammer fra gården samt kjoler som Liv sin morfar sendte fra Amerika.

 

dscn186256dscn1859-2dscn1845-4

3dscn1840-1

45dscn183956

 

Liv og hennes familie har i 20 år holdt på med å gjøre gården til det den nå er blitt. I planleggingsfasen fant de ut at det ikke var aktuelt med dyr.

Liv drømmer om en Kulturlåve, med kunst, konserter, aktiviteter for barnefamilier, selskapslokale mm.

Fjøsgalleriets Liv Lehne

Fjøsgalleriets Liv Lehne

Hovedhuset ble også åpnet opp for kveldens anledning og de som ville ta en tur innom der. Et virkelig nydelig hus. Mange smarte og flotte løsninger og gode farger.

En stor takk til Liv Lehne, for at hun stelte i stand og åpnet opp alle dørene i Fjøsgalleriet på Bergsaker i Lyngdal.

Tusen takk for en veldig koselig kveld hilsen fra oss i styret i Lyngdal Historielag.

Hvalfangerturen.
 
Historielagets tur til Sandefjord 12/6-16.
Det ble en flott tur med 53 deltakere. Bare to hadde meldt avbud. Vi var heldig med været. Der var ei skikkelig bøye på veien bortover i Grimstadområdet. Men det gikk over, og på den flotte rasteplassen ett stykke forbi Brokelandsheia skinte sola, og det fortsatte den med resten av turen. På hvalbåten fikk vi en skikkelig og morsom orientering, om livet ombord under fangst. Ertesuppa og rundstykkan var av beste slag. Deretter var vi på museet der vi fikk omvisning av to guider som visste hva de snakka om og tok seg god tid.
 
Etter museet roa vi det hele ned med kaffe og wienerbrød på hvalfanger puben Atlantic, som viste seg å være ett museum i seg sjøl. Så var det turen hjemover til middag på Brokelandsheia. Busssjåføren fant fram hvalfangervalsen og undertegnede fortalte om sin førstereis på hvalfangst og spedde ellers på med noen vitser som han hadde samla i "arkivet". Jeg fikk inntrykk av at man på alle måter fikk valuta for pengene og at alle var fornøyd med turen. Som egentlig gikk helt etter planen. 
 
Dette var en rapport fra vår "ekspedisjon" til Sandefjord.
 
-Harald Eide-
Southern Actor_310502_Film
 

Årsmøtet i Lyngdal Historielag

mandag 7. mars 2016 på Røde -Kors huset

Tor Engvoll ønsket velkommen til de over 40 fremmøtte. Årsmeldinga og årsmøtesaker ble gjennomgått. Harald Eide fortalte med stor innlevelse flere muntre historier hentet fra «Grannen».
Harald informerte også om årets sommertur til Hvalfangstmuseet og omvisning på Southern Actor. Turen blir søndag, 12. juni.
 
Tor hadde forberedt en liten utfordring og delte ut ark med gamle ord og uttrykk fra Lyngdal. Selv hadde han «fasiten» for hånd og vi fikk etter litt diskusjon ved bordene vite de forskjellige ordenes betydning. I tillegg fulgte det en setning som passet til ordene. "Han var beint fram raden (slem)" er et eksempel. Disse ordene kan vi takke Torbjørg Kinn for.
Videre så ble det satt frem kaffe, rundstykker og wienerbrød samt utlodning av blomster og et par bøker.
stavangerfjord collageSvein Olav Fredriksen hadde dekket et langbord med en imponerende flott utstilling av gjenstander og papirer m.m. fra Stavangerfjord og litt fra Titanic. Han fortalte og det ble vist bilder. Det viste seg også at det var flere i salen som hadde kjennskap til Stavangerfjord.
 
 
Et flott årsmøte og hyggelig med så mange fremmøtte!    
                     - Styret -
 
 
 

Lyngdal historielag sine formål!

Lyngdal Historielag har til formål å fremme interessen for lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare på alt som har betydning for Lyngdal kommunes historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene.
 
For å nå dette formålet kan laget arrangere møter, kurs, ekskursjoner, registreringer, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stedsnavn, fotografier og annet av historisk interesse.  
 
Lyngdal Historielag ønsker å arbeide for vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen.

Lyngdalsboka 2015

Lyngdalsboka for 2015 er i salg!

Redaksjonen har i flere måneder jobbet med å få interessant stoff til årets årsskrift.
Vi håper og tror at leserne også i år synes det er blitt et flott årsskrift med mange interessante og aktuelle temaer. image002
Lyngdalsboka kan du få ved å være medlem i historielaget eller du kan kjøpe den hos Libris, Vivo, Mix og Lyng kiosk i Alleen. Snarkjøp på Rom og Joker i Kvås selger også boka og bokhandelen i Handelsparken.
 
God lesing!